Å, fikk jeg kun være din minste kvist
av sr. Ragnhild Bjelland
- Noen tanker om omvendelse …
«Å, fikk jeg kun være din minste kvist», sang vi i min ungdom – i den tiden hvor jeg søkte etter mitt miljø, min kirketilhørighet. Teksten har gjennom hele livet betydd mye for meg, ordene klinger stadig i mitt hjerte.
Hymnen – eller salmen, som vi sa, er skrevet av Sigvald Skavlan i 1890 og den fortsetter slik:
«Å, fikk jeg kun være den minste kvist
på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Og måtte så aldri vi skilles igjen,
men elske og elskes som venn hos venn!»
Vi har nettopp feiret Paulus omvendelse, og messens tekster kaller oss alle til misjon og forkynnelse, og når vi forkynner, må vi stå sammen – vi må vitne sammen. «Mange bekker små, gjør en stor å», stod det på den lille sparebankboken vi hadde som barn, og dette gjelder også vår misjon, vår utsendelse.
Gjennom vår misjon er vi alle apostler, vi har et apostolat og slik kan vi også følge i Paulus` fotefar.
«Vi ranker oss sammen vi vinkvister små,
som brødre og søstre om Jesus å stå.
Å, la ingen visne av våre, o, Gud,
ei brytes av stammen, og ei kastes ut!»
I korinterbrevet skriver Paulus: «For Kristus har ikke sendt meg ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, så Kristi kors ikke skal miste sin kraft.»
Verden trenger hver enkelt av oss, vi har alle et kall til å være apostler og vi har alle noe å gi til våre mennesker. Gavene er ulikt fordelt, men alle har sitt å bidra med.
Kanskje kan et varmt smil, et ord i kjærlighet noen ganger være nok.
Verdens ondskap kan bekjempes med godhet og kjærlighet, det må vi få lov til å tro.
Å, fikk jeg kun være den minste kvist på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
