Å, var eg meir deg, Jesus, lik
Den blinde salmedikteren Mathias Orheim fra Stårheim ved Nordfjord skrev mange av de kjente og kjære sangene som er blitt sunget i norsk frikirkelighet i generasjon etter generasjon og som har gitt og fremdeles gir næring til troen.
Også i vår katolske salmebok, Lov Herren, har noen av hans sanger funnet veien, og disse tekstene kan gi oss mye på det åndelige plan. Vi må øse av de kilder vi har til å nære vårt fromhetsliv, enten det kommer herfra eller derfra.
Å, var eg meir deg, Jesus, lik,
Så hjartevarm og god,
Med same kjærleik utan svik
Som du i striden stod!
Å, var eg meir med liv og tru
I alle ting som du, som du,
Min Gud, kor sæl eg var![1]
Min Gud, kor sæl eg var, – Ja, min Gud, hvor lykkelig ville jeg ikke være da? Om jeg maktet å vise bare et glimt av den kjærlighet Jesus viser oss i sitt møte med oss mennesker.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.[2]
Kunne vi klare å gi noe av den samme, den helt totale kjærligheten til våre medmennesker, ja, kanskje også til oss selv – Min Gud kor sæl eg var!
Være som Jesus i alt vi er, det er et nesten uoppnåelig mål, men våre venner og forbedere, helgenene våre, de kan vise oss veien.
Kjærligheten er største budet, og det vanskeligste, det er mer enn krevende å elske fullt ut.
Men vi kan, vi er skapt med muligheten til å elske.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.[3]
Den hellige Katarina av Siena, dominikanerinne, skriver at «Mennesket er capax Dei», mennesket kan romme Gud, ja, da kan vi, hver enkelt av oss, også elske med total kjærlighet.
Kven kan få sagt kor stort det var
At du kom til oss her,
Og himlen ned på jordi bar
Med song av englehær?
Å, var mitt liv ei himmelbru,
I alle ting som du, som du,
Min Gud, kor sæl eg var![4]
[1] Mathias Orheim
[2] 1 Kor 13, 3
[3] 1 Kor 13, 13
[4] Mathias Orheim
