Advent | 2.søndag | p. Reidar

I 2019 (kirkeår A) holdt p. Reidar Voith en serie preker knyttet til advent. Vi vil hver uke i advent publisere en av prekene, som en forberedelse mot julehøytiden.

Kjære menighet.
Johannes døperen, denne gestalt;
Kledd i kamelhår, lever av gresshopper og villhonning, i ørkenen, fetter av Jesus: hvorfor beskrives han slik?

Han vises i evangeliet som en ekte gudsmann, en med integritet, en som virkelig gir avkall på alt annet for å søke det ene, den ene, nemlig Gud. Vi kan vanskelig forestille oss hvordan Johannes døperen ble oppfattet i sin samtid, kanskje en dårlig sammenligning ville være Munk Robert på Hylland ved Tinnsjøen: Hundrevis av mennesker søker hvert år denne munken for å få veiledning i sine liv. Munkens oppriktige søken efter Gud, det at han har gitt opp alt annet borger for en ærlighet, en integritet som gjør at han fremstår som oppriktig – i korthet en Guds mann.
Johannes var en slik Guds mann, en som hadde en reell kontakt med Herren, og som med autoritet kunne tale Guds ord til oss.

Folk kom fra Jerusalem, hele Judea og landet langs Jordan for møte ham, de bekjente sine synder og ble døpt av ham. Hvorfor? Hva søkte de?

Jeg tror de i Johannes døpervirksomhet mer enn noe så et håp om en ny start. Det var flere hundre år siden det hadde stått frem en profet i Israel. Folket visste at dere synder, deres gjentatte brudd på pakten, hadde lukket himmelens porter. De kjente sin synd, og visste at de hadde et personlig ansvar, fordi heller ikke de klarte å overholde pakten. I Johannes så de et håp, en mulighet til å legge de gamle synder bak seg og få en ny start. Slik sett minner Johannes dåp om det vi erfarer i skriftestolen; syndenes forlatelse og en mulighet til å begynne på ny.
Johannes refser fariseerne og de skriftlærde; Hvorfor? Jo, disse menneskene hadde et større ansvar; de kunne lese Skriften, og de kjente budene i Moseloven godt. Deres feil var at de nærmest trodde at de kunne frelse seg selv ved egen fortjeneste. De hadde bommet på det sentrale budskap, nemlig at hele folket skulle holde pakten. Det gikk ikke å bare tenke på seg selv, for så å ignorere den lille mann.

Johannes budskap er at Gud er nær, og at vi må gi gud den plass som tilkommer ham. Fariseerne og de skriftlærde hadde satt seg selv i høysetet, det er derfor han skjeller dem ut. Husk Jesu ord om fariseeren og tolleren som gikk opp i templet for å be; fariseeren roser seg selv over hvor flink han har vært mens tolleren slo blikket ned. Og, vi vet hvem som gikk rettferdiggjort hjem den dagen.

Johannes ord taler også til oss i dag; er vi villige til å gi Gud hans rettmessige plass i våre liv? Legg merke til inngangsbønnen i dagens messe. ”Allmektige og miskunnsrike Gud, la ikke det daglige strev hindre oss i å løpe din Sønn i møte..” Må vi si oss skyldige i å ha forvist Herren til en krok i våre liv, eller er vi villige til å la ham være nettopp ”Herre” i vår hverdag, i tunge stunder, i gleden, i stress, i ro i hvile, i aktivitet?

Det Johannes advarer mot er ikke en historisk betinget situasjon, men en høyst virkelig, menneskelig svakhet; nemlig vår trang til å være sjef i eget liv. Syndens herre, djevelen forsøker daglig å forlede oss til å tro at bare vi viser Gud fra oss vil vi bli ”ordentlig fri”, da vil vi kunne ta for oss av alle denne verdens tilbud og fristelser. Dette er blendverk, dette er ”aller verdens riker og byer i all deres prakt” som han viste Jesus i synet på berget, den gang han fastet i førti dager og førti netter.

Nei, sannheten er at det er i Gud vi blir fri, det er i Gud vi kan bli de menneskene vi har potensial til å bli, det er i Gud vi kan strekke oss lenger enn det vi trodde var mulig, det er i Gud vi virkelig kan bli til en velsignelse for alle de vi kjenner, det er i Gud vi kan bli hellige.
Så fint! Tenker du kanskje, men sukk, jeg kjenner mine svin på skogen, jeg kjenner min begrensethet, jeg kjenner min synd..

Nei, hør på Johannes, vis fristelsen til resignasjon fra deg, for du kan bli hellig, du har allerede ”redskapet” til hellighet i din sjel, du har allerede frelsen i deg, og hva er det? Jo, din dåp. I din dåp er du allerede et Guds barn. Det eneste som kreves er at du tar i mot ham, og lar han være din ledestjerne.
Amen.

EWTN Norge er lytterfinansiert, uten din støtte kan vi ikke gjøre vårt arbeid. Hjelp oss å nå flere, støtt vårt arbeid på Vipps 650212.

Relaterte artikler

Dronning Elizabeth og pavene

Når livet floker seg

spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF