Hvem var apostelen Paulus før konversjonen?
Saul, som vi kaller ham før omvendelsen, var født inn i en velstående jødisk familie i Tarsus. Han ble sendt til Jerusalem for å studere ved den berømte rabbinerskolen som ble drevet av Gamaliel. Her studerte han Loven og Profetene, og slik skikken var lærte han også et håndverk. Den unge Saul valgte å bli teltmaker. Selv om han ble oppdratt i en ortodoks jødisk tradisjon, ble han i Tarsus utvilsomt også påvirket av de liberaliserende strømningene som preget det urbane samfunnet i den hellenistiske verden og hele Lilleasia på den tiden.
Slik kan vi si at både jødisk, romersk og gresk tradisjon var med å prege den store apostelen, som var så forskjellig i status og temperament fra de enkle fiskerne som utgjorde Jesu første flokk av disipler. Misjonsreisene hans ga ham både vidsyn og medfølelse, noe som gjorde ham til et velegnet redskap når han skulle forkynne Kristi evangelium om folkeslagenes broderskap.
I år 35 var Saul en selvrettferdig ung fariseer, nærmest fanatisk antikristen. Han var overbevist om at denne brysomme og konfliktskapende sekten måtte utraderes, og tilhengerne straffes. I Apostlenes gjerninger få vi høre at han var til stede under steiningen av Stefan, den første martyren. Han deltok riktignok ikke aktivt i handlingene som førte til Stefans død, men han bifalt det som skjedde.
Hvorfor dro Saul til Damaskus?
I sitt raseri mot de kristne henvendte han seg til øverstepresten og Sanhedrin for å få tillatelse til å arrestere alle jøder i Damaskus som bekjente seg til Jesus Kristus, og føre dem som fanger til Jerusalem til skrekk og advarsel for andre. Vi vet at den hellige Stefan og alle de tidlige martyrene ba for sine fiender. Gud valgte å høre på dem, og så i Saul et emne som kunne brukes til noe enda mye større enn selveste Stefan, protomartyren.
Når ble Paulus omvendt til kristendommen?
Det skjedde på veien til Damaskus en gang i trettiårene etter Jesu fødsel.
Vi leser i Apostlenes gjerninger 9,3-5: Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden, og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger».
I en kommentar til Paulus’ omvendelse, sier pave Benedikt XVI at da Jesus møtte Kristus på vei til Damaskus, «… var det ikke bare snakk om en konversjon … men heller en død og en oppstandelse for Paulus selv. Én eksistens gikk under, og en annen ble født med den oppstandne Kristus.»
Hvor lenge etter Jesu død var Paulus ’omvendelse?
Selv om vi ikke vet nøyaktig hvor mange år det var, vet vi at det ikke var lenge etter steiningen av den hellige Stefan.
I Apostlenes gjerninger 22,6-8 forteller Paulus selv om hendelsen: «Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte det plutselig opp et lys fra himmelen rundt meg. Jeg falt til jorden og hørte en stemme si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Da sa han til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’»
Hvem ga Saul navnet Paulus?
I Skriften er det mange eksempler på at Herren gir en person et nytt navn for å markere en forandring i personens rolle eller en viktig hendelse i livet, for eksempel når Abram ble til Abraham (1.Mos 17,5) eller da Sarai ble til Sara (1.Mos 17,15). Det er derfor nærliggende å tro at Paulus fikk sitt nye navn umiddelbart etter omvendelsen, men slik er det ikke. I Apostlenes gjerninger finner vi ikke noe som tyder på at Jesus eller noen andre ga ham et nytt navn. Det eneste vi hører om dette er når Lukas i Ap 13,3 skriver: «Da ble Saulus, som også het Paulus …»
Hva skjedde etter at Saul møtte Kristus?
Apostlenes gjerninger 9,9-19 forteller hva som hendte:
Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter.
Pave Johannes Paul kommenterer denne hendelsen slik:
«Det sentrale elementet i denne opplevelsen er omvendelse. Saul blir kalt av Kristus fordi han er valgt til å bringe evangeliet til hedningene ‘for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud’ (Ap 26,18). Men fremfor alt blir Saul kalt til egen omvendelse, en strevsom omvendelsesferd som skal vare livet ut. Den begynner med de ydmyke ordene «Hva skal jeg gjøre, Herre?», og fortsetter ved at han motstandsløst lar seg leie til Ananias som ved sin profetiske innsikt skal gjøre Guds plan kjent for ham.
Ble Paulus døpt etter at han møtte Jesus?
I tillegg til dette personlige møtet med Jesus, ble Paulus ledet til Kirken, representert ved Ananias, som døpte ham og ga ham synet tilbake (Ap 9,18-19)
«Med sitt definitive ‘ja’ til Kristus i dåpen får Paulus synet tilbake, så han virkelig kan se. Dette gjelder alle kristne som kommer til den oppstandne Kristus, fordi Han fortsetter å utbre sannhet og nåde gjennom sin Kirke. (Pave Benedikt XVI)
Er Paulus en av de 12 apostlene?
Paulus var ikke en av de 12 apostlene som Jesus valgte ut mens han virket. Men han ble kalt personlig av Herren, og måten dette skjedde på gjorde at han ble vitne til Kristi oppstandelse, som var et hovedkriterium for å bli apostel (Ap 1,22). Pave Benedikt XVI skriver at noen derfor regner ham som den «13. apostel».
Det er en interessant parallell i historien til Guds utvalgte folk Israel. Josefs tolvtedel av arven etter faren Jakob ble gitt til Josefs to sønner, Manasses og Benjamin. Resten av arven ble delt likt på de 11 brødrene til Josef. Kanaans land ble derfor delt mellom 13 stammer, ikke bare de opprinnelige 12. På samme måte kan vi si at det i Den nye pakten var 13 apostler, de 11 opprinnelige og to til, Mattias (valgt av Kirken) og Paulus (valgt av Kristus).
Hva betyr Paulus for oss?
Paulus er et viktig eksempel når det gjelder omvendelse. At han vendte om fra hat og fiendskap mot Kristus må regnes som et mirakel av Guds nåde. Han hadde viet seg helt og fullt til forfølgelsen av de kristne, og fra det øyeblikket ham møtte Kristus, forandret han seg totalt. Da Herren kalte på ham, la han alt det gamle bak seg og ble et nytt menneske som var villig til å følge Kristus og Hans bud.
«Paulus’ omvendelse angår oss alle fordi vi som Saul har harde hjerter, og som Saul er vi derfor kalt til omvendelse.» (Pave Frans)
Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm
Last ned boken Prayers for the Conversion of a Loved One eBook 2023
Dagens helgen
Apostelen Paulus omvendelse
Videoer om Apostelen Paulus omvendelse
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
