Berninis baldakin i Peterskirken får sårt tiltrengt restaurering
Av Elizabeth Alva
I nesten 400 år har pilegrimer i Peterskirken beundret de imponerende statuene, de intrikate pavegravsteinene og de hellige kunstverkene som pryder hver eneste centimeter, fra steinene i gulvet til mosaikkene i den berømte kuppelen. Over alt annet rager Gian Lorenzo Berninis mesterverk – baldakinen – som går i spiral over den første pavens hvilested.
Men fra og med denne uken kan besøkende i basilikaen legge merke til noe nytt ved det velkjente synet av baldakinen: et stillas.. I en kunngjøring 11. januar meddelte Den hellige stols pressekontor at det er nødvendig å restaurere bronsemonolitten, noe som ikke har vært gjort siden 1758.
Når det gjelder baldakinens historie ble den bygget mellom 1633 og 1638 og består av fire vridde bronsesøyler som er 30 meter høye. Sammen med marmor- og tremøbler rager disse søylene opp over stedet der apostelen og den første paven Sankt Peter ligger begravet.
Den uvanlige betegnelsen ‘baldakin’ har røtter i navnet som ble gitt til et intrikat utformet tøy som ble laget i byen Bagdad. Tradisjonelt ble dette vakre tekstilet drapert over trestolper, slik det var i middelalderen før Berninis bronsesøyler erstattet dem. Som kardinal Gambetti understreket, er graven til den første paven “en grav som alltid har vært æret, og som pave Sylvester og keiser Konstantin bygde en første stor basilika over på 400-tallet, som ble erstattet av den nåværende på 1500-tallet, på oppdrag fra pave Julius II della Rovere.”
Å erstatte lerretene med fire enorme bronsesøyler er “en klar referanse til søylene som sto rundt Peters grav i den gamle basilikaen”, sier kardinalen. Når det gjelder søylenes unike form, la han til at dette designet “også er en sterk referanse til Jesus Kristus, fordi man trodde at disse vridde søylene kom fra Salomos tempel i Jerusalem.”
Arbeidet skal etter planen være ferdig i desember 2024, og restaureringen vil være avsluttet før åpningen av Den hellige dør i jubileumsåret 2025. Til tross for restaureringsarbeidet på monumentet, som befinner seg på kirkens hovedalter, vil de liturgiske feiringene kunne fortsette.
Pietro Zander, leder for Fabbrica di San Pietros avdeling for kunstnerisk kulturarv, forteller om en av grunnene til restaureringen før den store tilstrømningen av pilegrimer i jubileumsåret. Med opptil 50 000 besøkende hver dag endres “mikroklimaet inne i basilikaen på grunn av den kontinuerlige strømmen av besøkende”, noe som igjen kan føre til temperatur- og fuktighetsendringer som særlig påvirker tredelene av baldakinen.
Det er Knights of Columbus (Columbus-ridderne) som finansierer dette prosjektet med en kostnad på 700 000 euro, og de var representert på konferansen 11. januar ved Supreme Knight Patrick Kelly. Kelly reflekterte over sitt tidligere møte med pave Frans og takket paven for at han hadde godkjent prosjektet, og bemerket at det er det siste i en flere tiårs lang historie med samarbeid mellom Vatikanet og Knights of Columbus.
I sin avsluttende kommentar sa Kelly at “vi er beæret over å kunne gi vår støtte til dette prosjektet, som er mer enn å ta vare på et praktfullt kunstverk. Det peker på Guds kjærlighet til oss og at han kom til jorden for å bo hos oss og bygge kirken på Peter og hans trosbekjennelse.”
Elizabeth Alva er praktikant som fotojournalist ved EWTNs Vatikan-byrå. Hun kommer fra San Jose i California og har studert multimedia og teologi ved Franciscan University of Steubenville. Hun har arbeidet i 13 land og på fire kontinenter, og hennes lidenskap er å vise den katolske troens i det daglige.
Denne saken ble først publisert av EWTN Vatican, vår engelskspråklige nyhetspartner. Den er oversatt og bearbeidet til norsk av EWTN Norge.
