Dagens refleksjon 20. oktober, 2023: Korsets venner
«Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jødene et anstøt og for hedningene en dårskap.» (1 Kor 1,23). ‘Selvfølgelig!’ kan vi finne på å si, men godtar vi det? Eller kan apostelen Paulus’ utsagn gjelde oss – «Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.» (Fil 3,18-19).
Som den åndelige forfatteren Thomas a Kempis skrev i Kristi etterfølgelse:
Jesus har nok mange som elsker hans himmelske kongedømme, men få som elsker hans kors… Alle ønsker å glede sammen med ham, få er villig til å tåle noe for ham.
Mange ønsker å gå med Herren til bryllupet i Kana og måltidet i nattverdssalen, få vil gå med ham til Getsemane og Golgata. Er det ekte kjærlighet til Kristus eller er det snarere kjærlighet til de godene han vil gi oss? Elsker vi Jesus fordi Han er den Han er, eller fordi Han gir oss ting vi vil ha?
Den virkelige prøven som avgjør om vår kjærlighet er ekte er om vi er villige til å være Korsets venner – «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» (Matt 16,24). «Gå inn gjennom den trange port! For den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt 7,13-14). Jesu ord er ånd og liv, de er ikke for å vekke anstøt eller gjøre motløs. Ordene om Korset kommer fra den samme som sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt 11,29-30).
Motsier Han seg selv? Neppe. Det milde åket er Korset, og vårt kjøds korsfestelse er veien til fred og evig liv med Faderen. Men ingen kristen kan kalle seg Herrens disippel hvis han ikke er villig til å bære det åket, det korset, de lidelsene. Uten å drikke av den bitre kalk som Han måtte drikke, får vi ikke nyte den nye vinen sammen med Herren i sitt rike.
Hva så med nåden, gjøres den uvirksom ved at vi må bære våre kors? Tvert imot! Det er nåden som gjør korset til en byrde det er mulig å bære, ja en gagnlig og lett bør. For nåden opplyser forstanden og styrker viljen og gir oss del i Kristi sinnelag. Omvendelsen gjør at vi går fra å si «Gud fri meg… Dette må ikke skje» (jfr. Matt 16,22) til å si (Heb 10,9): «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Og grunnen til dette er kjærlighet.
Så la oss ikke skamme oss over Korset eller forsøke å løpe vekk fra det, men snarere omfavne det som det edle Livets tre, vår himmelvei og vårt eneste håp. Et ondt tre kan ikke bære god frukt. Når da Korsets tre bærer Oppstandelsen og Livet selv, hvem kan da la være å holde seg nær til dets fot? Hvem kan, av dem som kjenner Den korsfestede, la være å bære sine egne kors, å fornekte sine lyster, forakte verdens og djevelens glans, arbeide hver dag på sin hellighet ved å bære over med andres og egen svakhet, etterstrebe å tilgi og elske alle mennesker, ved igjen og igjen ofre sitt sønderknuste og angrende hjerte til vår himmelske Far? Måtte Den korsfestede unne oss å miste våre liv for Hans skyld, så vi vinner den seierskrans som ligger ferdig til alle som lever som Korsets venner.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
