Den Hellige Familie

Når feirer vi festen for Den hellige familie?
Kirken feirer denne festen på søndagen som faller mellom Herrens fødsel den 25. desember og festen for Guds hellige Maria den 1. januar. Enkelte år, når disse to festene faller på søndag, feires Guds hellige mor den 30. desember.

Hvem består Den hellige famille av?
Jesus, Jomfru Maria og den hellige Josef utgjør Den hellige familie. Den viktigste personen er Ordet som ble kjød, Guds sønn som ble menneske for verdens frelse. Han ble unnfanget ved Den hellige ånd, slik at Maria ble hans kjødelige mor. Hun har tittelen Guds mor fordi hennes sønn er guddommelig. Selv om Josef ikke var Jesu biologiske far, ble det sagt til ham av en engel at han skulle påta seg en fars oppgaver og ansvar, som «formynder og forløser» (Pave Johannes Paul II).

Hvor i Skriften finner vi fortellinger om Den hellige familie?
Vi finner to fortellinger om Den hellige familie i Evangeliene, i de to første kapitlene til Matteus og Lukas. Matteus henvender seg til et jødisk publikum og viser hvordan Jesus nedstammer fra Abraham og David, etterfulgt av fortellingen om Jesu fødsel. I kapittel 2 forteller han om De vise menn, kong Herodes jakt på Jesusbarnet og flukten til Egypt. Han avslutter med å fortelle om reisen tilbake fra Egypt til Nasaret, men sier ikke noe om Jesu oppvekst der. Neste gang vi hører om Jesus er han 30 år, og blir døpt av Johannes i Jordan.

Evangelisten Lukas er den som forteller mest detaljert om Jesu barndom. Det faktum at han er lege viser seg ved at han ønsker å formidle det som skjedde så konkret og nøyaktig som mulig (Luk 1, 1-4), og de detaljerte opplysningene viser at han må ha hatt kontakt med den hellige Jomfru Maria.

Lukasevangeliet innleder med Johannes døperens unnfangelse og Herrens bebudelse. Han fortsetter med Marias besøk hos Elisabeth og Johannes døperens fødsel. Så kommer fortellingen om Jesu fødsel, englenes budskap til Hyrdene på marken, Jesu omskjæring, presentasjonen i tempelet og Simon og Annas gjenkjenning og profetier. Lukas avslutter med tilbakereisen til Nasaret. En fortelling kommer i tillegg – gjenfinningen av tolvåringen Jesus i tempelet.

Hvorfor flyktet Den hellige familie til Egypt?
Kong Herodes den store, som ikke var jøde, men tilhørte en folkegruppe som var blitt tvangsjudaisert, evnet bare å se Jesu davidiske kongedømme som en trussel mot hans egen kongemakt. Det ble derfor maktpåliggende å drepe Jesusbarnet. Matteus 2, 13-15 forteller oss hvordan en Herrens engel kom til Josef i en drøm etter at vismennene hadde dratt, og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren hadde talt gjennom profeten: «Fra Egypt kalte jeg min sønn.

Hva sier bibelen om Nasaret?
Nasaret er en by i Galilea. På Jesu tid bodde det antakelig mange håndverkere der, som arbeidet med det romerske byggeprosjektet i Sepphoris. Nasaret er byen der Josef og Maria ble trolovet, der Bebudelsen fant sted, og der Den hellige familie bodde etter at de hadde vendt tilbake fra Egypt, da kong Herodes var død.

Betydningen av navnet Nasaret er uklar. Den hellige Hieronimus knytter meningen til det hebraiske ordet «nazir», som betyr «særskilt», i betydningen «hengiven til Gud.» Andre lærde peker på et lignende ord som brukes av Jesaia, «netzer», som betyr gren, og som derfor peker mot Davids far Jesse og dermed mot Jesu davidiske kongedømme.

Jesaia 11,1 «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal spire fram fra hans røtter»

Det kan tenkes at begge deler er riktig, slik at det som sto i Skriften skulle bli oppfylt. Matt 2,23: «Da han kom dit, bosatte han seg i en by som Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.»

Hvor vokste Jesus opp?
Da de vendte hjem fra Egypt, bosatte familien seg i Nasaret. De årene Jesus tilbrakte der, forteller verken Matteus eller Lukas noe om.

Pave Johannes Paul II sa: Den tiden Jesus tilbrakte i Nasaret, som er den største delen av livet hans, fortsetter å være innhyllet i et slør av taushet, siden Evangelistene har gitt oss svært lite informasjon om den. Men hvis vi vil oppnå en dypere innsikt når det gjelder Jesu liv og gjerning, må vi i stedet nærme oss mysteriet som Den hellige familie representerer (Angelus-budskap 30 desember 2001)

Enkelte apokryfe skrifter forteller fantastiske historier fra Jesu barndom, spesielt om mirakler hans sies å ha utført. Kirken avviser dem alle på grunn av det overdrevent fantastiske innholdet, og fordi det ikke finnes noen støtte for dem hos evangelistene eller kirkefedrene.

Hadde Jesus en far?
Fordi Jesus er en guddommelig person, Guds Ord fra evighet av, må Hans far være Gud. Josef var derimot vår Herres fosterfar, eller som pave Johannes Paul II kaller ham, Jesu vokter og forløser.

Kalte Jesus Josef «far»?
I Lukas 2,48, da Maria og Josef gjenfant Jesus i tempelet, refererer Maria til Josef som «din far,» og i Matteus 13,55, blir Jesus omtalt som «tømmermannens sønn.» I jordisk sammenheng var Josef en far for Jesus, så vi kan gå ut fra at Jesus kalte ham det (hebraisk: «Abba», arameisk: «Abun»)

Hvem er Josef i Bibelen?
I Den hellige skrift er det to personer med dette navnet. Jakob i Det gamle testamentet som Herren ga navnet Israel, hadde 12 sønner som skulle bli ledere for hver av de 12 stammene. Josef er Jakobs yngste sønn, og farens yndling. I sjalusi solgte brødrene hans ham som slave (1. Mosebok 37-50). Handelsmannen som kjøpte ham, tok ham med til Egypt, hvor han etter hvert fikk høy rang og regjerte ved Faraos side. Fra denne posisjonen kunne han komme Israelfolket til unnsetning da hungersnøden brøt ut i Kanaans land.

I Det nye testamentet er Josef Marias ektemann og Jesu fosterfar. Som direkte etterkommer av kong David viderefører han på en rettmessig måte denne tittelen til Herren. Slik oppfylles profeten Samuels profeti om at Davis trone skal være en kongetrone til evig tid (Sam 7, 12-13), noe som igjen peker mot den guddommelige og menneskelige natur hos en av Davids etterfølgere.

Hvorfor er historien om Josef så viktig?
Josefs historie er så viktig fordi han som jordisk far, ved siden av Jesu mor, Maria, har omsorgen for Gud Fader selv. Jesus følger til og med i Josefs fotspor og blir tømmermann som han. Josef bidro med andre ord til å forme den jordiske tilværelsen for Jesus i hans barne- og ungdomsår.

Hvordan gikk det med Josef, Jesu far?
Skriften er taus når det gjelder Josefs død. Vi vet at han levde da Jesus som tolvåring ble gjenfunnet i tempelet, og Den hellige familie dro til Jerusalem for å feire påske. Men det ser ikke ut til at han levde da Jesus begynte sitt offentlige virke i en alder av 30 år.

Hvor gammel var Josef da Jesus ble født?
Vi vet ikke hvor gammel Josef var da Jesus ble født. Noen bibelforskere har regnet det som sannsynlig at han var en eldre enkemann. Denne teorien oppsto for å forklare grunnen til at evangeliene snakker om Jesu «brødre», men vi vet at denne betegnelsen like godt kunne gjelde nære slektninger. I Kirken omtaler vi hverandre som brødre og søstre, selv om dette er en rent åndelig relasjon.

En annen tradisjon i kirken hevder at Josef var en ung mann. Denne har vært mest utbredt i Vesten. Han måtte da ha vært ugift og svært ung, siden den jødiske tradisjonen oppfordret til ekteskap i 18-årsalderen for menn, og tidligere for kvinner. Han va sterk nok til å gjennomføre strevsomme reiser, til Betlehem så vel som til Egypt, og han arbeidet som tømmermann.

At Josef var en ung mann fremholdes også i den voksende oppfatningen av hans viktige rolle i frelseshistorien. I sin apostoliske formaning Redemptoris Custos siterer pave Johannes Paul II pave Paul VI når han fremstiller Josef som en ung, jomfruelig mann, helt og fullt hengiven til Gud og den oppgaven som ble gitt ham:

«26. Det omfattende offer der Josef viet hele sin eksistens til oppgaven med å ta imot Messias i sitt hjem, blir bare begripelig dersom vi ser det i lys av den store dybden i hans indre liv. Det var fra dette dype indre at ‘de klare befalingene og fortrøstningene kom, som ga ham den klartenkthet og styrke som kjennetegner enkle og rene sjeler, og ga ham evnen til å ta store og viktige avgjørelser som den å oppgi sin egen frihet, og legge sitt liv i Herrens hånd. Fra dette indre kom viljen til å leve et ekteskapelige liv og ansvaret og byrden som familiefar, med en uforlignelig ren og jomfruelig kjærlighet, og til å avstå fra den ekteskapelige kjærlighet som vanligvis er en families næring og grunnlag.’

Hvor gammel var Jomfru Maria da hun fødte Jesus?
Vi vet ikke med sikkerhet hvor gammel hun var, men de fleste bibelforskere tror at hun etter den tids jødiske tradisjon kunne være så ung som 14 eller 15 år.

Hvorfor valgte Gud Maria?
Da pave Pius IX kunngjorde dogmet om Jomfru Marias uplettede unnfangelse i den apostoliske konstitusjon Ineffabilis Deus, sa han om Faderens evige bestemmelse, som henger uadskillelig sammen med det at Ordet skulle bli kjød:

«Fra tidenes morgen, og før tiden begynte, valgte Faderen en Mor som skulle unnfange Guds Sønn og føde ham til verden når tiden var moden. Gud elsket henne over alle skapninger, og frydet seg over henne i enestående glede. Høyt over alle engler og helgener skjenket han henne en overflod av himmelske gaver, øst ut av Faderens dyrebare guddommelighet. Dette var for at denne Mor skulle være helt fri fra synd, perfekt og uten plett og være i besittelse av en hellig uskyld, slik at man ikke kan tenke seg noe større under Gud, og som ingen foruten Gud helt ut kan forstå.»

Var Maria gift med Josef?
Ja, i den jødiske ekteskapsordning med arrangerte ekteskap under rabbinsk lov, var de trolovet. Selv om kvinnen ikke flyttet til mannens hus før det var gått en stund, regnet man ethvert barn som ble unnfanget i denne perioden for rettmessig mannens. Dette var bakgrunnen for Josefs tvil. En engel ledet ham ut av denne vanskelige situasjonen.

Matteus 1, 18-21: Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Når ble Jesus gjenglemt og gjenfunnet i tempelet?
I henhold til jødisk praksis dro Den hellige familie til Jerusalem for de store høytidene. I Lukas 2, 41-52, leser vi om en slik begivenhet:

Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor har dere lett etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus»? Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.

Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.

Hva betyr navnet «Josef»?
«Yosef» på hebraisk betyr «Herren skal forøke». Det var navnet til den store patriarken som reddet Guds folk Israel under den store hungersnøden, da de måtte dra til Egypt. I likhet med patriarken, bar Josef ansvaret for Guds hushold i Jesus og Maria.

Hva betyr navnet «Maria»?
Maria kommer av det hebraiske navnet «Miriam». Det var navnet til Moses søster. Det kan være avledet av det egyptiske ordet «mery» som betyr elsket. I greske skrifter blant de aleksandrinske jødene ble dette til Mariam. Det nye testamentet på gresk bruker denne formen, og det samme gjør St. Hieronimus på latin i sin Biblia Sacra Vulgata. I katolsk fromhetstradisjon har man forbundet navnet med «mar» (latin: hav), blant annet i den marianske tittelen «Stella Maris» (Havets stjerne).

Hva betyr navnet» Jesus»?
Jesus kommer av det hebraiske Jeshùa som betyr Gud frelser. På nytestamentlig gresk brukes «Iesous», og i Vulgata «Iesus».

«Kjære brødre og søstre, la oss se på Den hellige familie fra Nasaret som et eksempel for alle kristne og andre familier.»  (St. Johannes Paul II)

«Fra Den hellige familie stråler ekte kjærlighet og medmenneskelighet, som ikke bare er et talende eksempel for alle familier, men som også viser at en slik kjærlighet kan bli alle familier til del.» (St. Johannes Paul II)

«Den hellige familie er et ikon for Kirken i familien, som er kalt til å be i fellesskap.» (Pave Benedict XVI)

«Denne verdens frelser valgte familien som det stedet han skulle bli født, og med dette helliggjorde han denne grunnleggende institusjonen i ethvert samfunn.» (St. Johannes Paul II)

«For alle troende, og spesielt for kristne familier, er det beskjedne hjemmet i Nasaret en autentisk skole i Evangeliet.» (St. Johannes Paul II)

«Som vi leser i Den hellige skrift, er Jesu fødsel begynnelsen på tidens fylde. Det var i dette øyeblikket Gud valgte å vise omfanget av sin kjærlighet til menneskene, ved å gi oss sin Sønn. Guds vilje fullbyrdes i enkle og helt normale menneskelige forhold: en kvinne som føder, en familie, et hjem. Guds kraft og storhet kommer til oss gjennom en menneskelig virkelighet. Fra dette øyeblikket av har kristne visst at de, gjennom Guds nåde, kan og bør helliggjøre alt som er godt i livet. Det finnes ingen menneskelig situasjon, hvor triviell og alminnelig den enn måtte være, som ikke kan være et møtested mellom oss og Kristus, og et skritt fremover mot Himmelriket.» (St. Josemaria Escrivá)

Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm

Relaterte artikler
spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF