Den hellige Ignatius av Laconi
Minnedage: 11. mai

Ignatius av Laconi var en kapucinerbroder. Han ble født i 1701 og døde i 1781. Han ble kanonisert i 1951 av Pius XII.

Han ble født som det andre av syv barn i en fattig bondefamilie. Han fikk navnet Francis Ignatius Vincent Peis fordi moren hadde et vanskelig svangerskap der hun ba om forbønn fra den hellige Frans av Assisi. Moren hans lovet helgenen at hun skulle kalle sitt ufødte barn Francis, og at han som voksen skulle bli medlem av kapusinerne.

Helt fra tidlig barndom viste Francis evne til hardt arbeid i åkeren og en sterk fromhet. Han ble ofte sett i bønn og var kjent for å vente ved kirkedørene hver morgen.

Som tenåring ville han bli medlem av kapucinerordenen, men faren ville ikke tillate det fordi familien var avhengig av hans arbeid for å overleve. Da han som 20-åring overlevde en rideulykke ved Guds inngripen, bestemte han seg imidlertid for å gå inn i kapusinerklosteret med en gang. Han avla sine løfter et år senere, og tok sitt andre navn, Ignatius, som sitt ordensnavn.

Ignatius tilbrakte sine første 15 år som kapusiner med å gjøre ulike småjobber rundt klosteret, og de siste 40 årene av sitt liv ble han utnevnt til klosterets questor, eller offisielle tigger. Han reiste rundt i byen og samlet inn mat og donasjoner til brødrene.

Han var spesielt godt likt av de fattige og av barn, og fikk ofte almisser av dem som knapt hadde noe å gi. Fra de aller fattigste nektet han å ta imot, og sa at det var bedre for dem å beholde det selv. Han pleide syke og gatebarn hver dag på sine runder gjennom byen, og mange helbredelsesmirakler skal ha skjedd gjennom hans forbønn.