Erklæring fra Den hellige Stol – Den synodale vei

Av Pål Johannes Nes
Trondheim, EWTN Norge 22.07.2022 / 15:00

St Rita Radio – EWTN Norge har bedt p. Arne Marco Kirsebom om en kommentar angående Den hellige Stol siste uttalelse knyttet til den synodale vei i Tyskland. Les kommentaren neders i saken. 

Erklæring fra Den hellige Stol

For å ivareta Guds folks frihet og utøvelsen av det biskoppelige embete, synes det nødvendig å klargjøre følgende: «Den synodale vei» i Tyskland har ikke fullmakt til å forplikte biskopene og de troende til å anta nye former for ledelse og nye tilnærminger til lære og moral.

Det vil ikke være tillatt å innføre nye embetsstrukturer eller ny troslære i bispedømmene før en avtalt overenskomst i Kirken på universelt nivå. Det ville kunne føre til sår på det kirkelige fellesskap og en trussel mot Kirkens enhet. Som den hellige far minnet om i sitt skriv til Guds pilegrimsfolk i Tyskland: «Verdenskirken lever i og av lokalkirkene, slik som lokalkirkene lever og blomstrer i og av verdenskirken. Dersom de skulle bli skilt fra verdenskirken, ville de svekkes, forderves og dø. Det gir seg derfor med nødvendighet å bevare det levende og virksomme fellesskapet med hele Kirkens legeme.» Av den grunn er det ønskelig at forslagene fra lokalkirkene i Tysklands synodale vei vil innføyes i den synodale prosess som verdenskirken befinner seg i, for gjensidig berikelse og som et vitnesbyrd om den enhet, med hvilken Kirkens legeme bekrefter sin troskap til Kristus, Herren.
Oversettelse av sr. Anne Bente Hadland

Kilde:
https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2022/07/21/0550/01133.html?fbclid=IwAR1LcwvLOzQAjebWxHuEpEel_pFJlA4NKQrRR7al0nhKJYAgMuv22GrV5Zc

Kommentar til «den synodale vei»
Vatikanet kritiserer «den synodale vei» i Tyskland fordi den tror at den kan komme med bestemmelser som binder biskopene. «Den synodale veien» ble satt i gang på bakgrunn av overgrepene mot barn og unge som har funnet sted gjennom mange år i Tyskland. Men innholdet i «den synodale veien» har så langt ingen sammenheng med overgrepene og man må kritisk slå fast at veien meisles ut på ofrenes rygg uten å ta hensyn til ofrene. Det er et nytt overgrep som skjer.

De «beslutninger» som «den synodale vei» til nå har presentert er ingen løsning på problemene, men et forsøk på å gjøre Den katolske kirke i Tyskland identisk med de protestantiske kirkene. Veien undergraver biskopenes apostoliske myndighet og deres hyrdeoppdrag. Kirken er kalt til å forkynne omvendelse til Kristus og troen på Evangeliet, intet annet. Dersom man holder seg til innholdet i dokumentene fra Det annet Vatikankonsil og Kirkeretten fra 1983, som er den praktiske hjelpen for gjennomføringen av konsilet, har man alt som trenges for å forbli trofast til Kristus og hans brud, Kirken. Enhver synodal vei må lytte her. For å gjøre det så enkelt som mulig: les om alles kall til hellighet i kapittel 5 i Lumen Gentium. Leves det, er all fornyelse mulig.

Det som skjer i Tyskland, springer ikke ut fra Den hellige Ånds virke. Vatikanets bekymring for Kirkens enhet er helt berettiget. Gjennom historien har det vært alt for mange kirkesplittelser som fordunkler det kristne vitnesbyrd i verden. Tyskland har allerede gjort seg utmerket i så måte på 1500-tallet og det er ingen grunn til å gjenta det.

P. Arne Marco Kirsebom

Relaterte artikler
spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF