EG ER EIN GJEST I VERDA
Eg er ein gjest i verda, På reis som framand her.
Den trøyst eg har på ferda: Min heim i himlen er.
Langt bort om tidsens strand Der strålar livsens land.
Eg er ein gjest i verda, Min heim i himlen er.
Eg er ein gjest i verda, synger vi i den vakre teksten skrevet av Tormod Vågen i 193. Ja, det er faktisk det vi er – vi er gjester i verden og skal oppføre oss som det. Vi eier ikke verden, vi er her på besøk. Guds verden er ikke vår verden, Guds tidsregning er ikke vår, Guds regnskap er ikke vårt. Fastetiden står for døren nå og vi blir minnet på at vi er støv. Fra støvet skal vi vende tilbake, fra støvet skal vi gjenoppstå.
Du lar mennesket bli til støv igjen
og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi,
eller som en nattevakt.Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen.
De er lik gress som svinner bort.
Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort.
Om kvelden visner det og tørker inn.[1]
Fra støvet og fra denne verden med alle sine bekymringer og slit skal vi nå frem til den evige glede hos Gud, slik Tormod Vågen så vakkert skriver det i siste vers av hymnen.
Der finst ei gråt og kvida, Der finst ei sorg og nød,
Der slepp mitt hjarta lida, Der finst ei synd og død.
Der vert eg evig fri Og himlens gleda mi.
Eg er ein gjest i verda, Min heim i himlen er.
Himmelen er vårt mål, ikke livet i denne verden – vi skal gjennoppstå, vi skal bli frie, vi skal bli det vi ble skapt til; i Guds bilde.
Eg er ein gjest i verda, Min heim i himlen er.
[1] Sal 80, 3
Av Sr Ragnihild Marie op
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
