En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 3 (2017–2018)
Av Øyvind J.V. Evenstad
Les del 1 her:
En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 1 (2013–2014)
Les del 2 her:
En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 2 (2015–2016)
Det finnes et spektrum blant dem som anklager pave Frans for heresi eller annen vranglære. Noen går så langt at de blir «sedevakantister» som mener at Den hellige stol står tom (sede vacante), fordi de ikke tror at Frans er en gyldig pave. Noen av disse tror ikke at Kirken har hatt en gyldig pave siden Pius XII, som døde i 1958. Langt flere vil si at de anerkjenner Frans som pave, men at de velger å «stå imot» visse læresetninger som ser ut til å være i strid med Kirkens evige lære. Den hellige Robert Bellarmin, kirkelærer og kardinal på 15- og 1600-tallet, blir ofte sitert for å støtte dette standpunktet:
På samme måte som det er tillatt å stå imot en pave som angriper kroppen, er det også tillatt å stå imot en som angriper sjeler eller forstyrrer den sivile orden, eller fremfor alt forsøker å ødelegge Kirken. Jeg sier at det er tillatt å stå imot ham ved ikke å gjøre det han beordrer og ved å hindre viljen hans fra å bli utført. Det er imidlertid ikke tillatt å dømme, straffe eller avsette ham, for dette er handlinger som tilkommer en overordnet. (De Romano Pontifice, II.29)
For det første er det viktig å huske at selv om Bellarmin er utnevnt til kirkelærer, blir ikke alle skriftene hans automatisk sanne. Det betyr at han kan ta feil. For det andre handler dette om å stå imot en pave som utfører onde gjerninger, ikke om å stå imot pavens offisielle lære. Det samme er tilfelle i et skriftsted som også blir sitert av pavens kritikere: «Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot rett opp i ansiktet, for oppførselen hans avslørte ham» (Gal 2,11). Her blir Peter (Kefas), den første paven, motsagt av Paulus fordi han er en hykler som bevisst går imot sin egen lære.
Den protestantiske feilen
Kardinal Bellarmin var en viktig bidragsyter til motreformasjonen, Den katolske kirkes svar på den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet. Pavene og andre geistlige på denne tiden var langt fra feilfrie, faktisk er det flere eksempler på at de gjorde ting som strider mot Guds vilje. Dette førte til forvirring og skandale, men det var ikke nok til å rettferdiggjøre at reformatorer som Martin Luther brøt med Kirken. Katolikker som ikke har noen intensjon om å gjenta feilen, bør likevel være forsiktige med at de ikke utilsiktet begår den samme. Som pave Pius XI skriver i encyklikaen Mortalium Animos (6. januar 1928):
Det er noen som riktignok erkjenner og bekrefter at protestantismen, som de kaller den, med stor mangel på omtanke har forkastet visse trosartikler og noen ytre seremonier, som faktisk er tiltalende og nyttige, og som Romerkirken fremdeles holder fast på. De går imidlertid snart videre til å si at denne Kirken også har tatt feil og fordervet den opprinnelige religionen ved å legge til og fremme visse læresetninger som ikke bare er fremmede for evangeliet, men til og med i strid med det. (nr. 7)
Pius XI slår fast at «i denne ene Kristi kirke kan ingen være eller forbli som ikke aksepterer, anerkjenner og adlyder Peters og hans legitime etterfølgeres autoritet og overhøyhet» (nr. 11). Med andre ord kan det virke som om det ikke er mulig for en katolikk å «anerkjenne og stå imot». Den tradisjonelle læren innebærer at de troende skal «anerkjenne og adlyde» den paven som sitter på Peters stol. For å gjøre det lettere for katolikker som føler seg forvirret og etterlatt, har jeg begynt dette forsøket på å gi en velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat – år for år. I denne delen tar jeg for meg årene 2017 og 2018.
2017: «Må de alle være ett»
Etter stormen rundt Amoris Laetitia i 2016 var 2017 et forholdsvis rolig år for pave Frans. Noe av det som fikk størst medieoppmerksomhet var president Trumps besøk hos paven i Vatikanet, som gikk fredelig for seg, og markeringen av 500-årsjubileet for den lutherske reformasjonen i 1517. Paven hadde allerede besøkt Lund i Sverige på reformasjonsdagen (31. oktober) i 2016, for å delta i en økumenisk gudstjeneste med lederne for Det lutherske verdensforbund. Dette ble et tema for diskusjoner gjennom hele det neste året, der noen mente at paven hadde legitimert vranglære og kirkesplittelse ved å «feire» reformasjonen på denne måten. Bør vi ikke heller sørge over tapet av Kirkens enhet?
Under besøket i Sverige sa pave Frans at katolikker og lutheranere har et felles ønske om forening med Kristus og med hverandre. Han viste til Jesu ord: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17,21). Hvem kan si seg uenig i ønsket om kristen gjenforening? Det er viktig at man ikke opprettholder skiller som ikke bygger på saklig uenighet, men på forskjeller i uttrykksmåte. For å oppdage hva som er hva, er det nødvendig å snakke sammen og gjøre det man kan for å forstå hverandre. Paven fortsatte:
Martin Luthers åndelige erfaring utfordrer oss til å huske at uten Gud kan vi ingen ting gjøre [jf. Joh 15,5]. «Hvordan kan jeg finne en nådig Gud?» Dette er spørsmålet som hjemsøkte Luther. Spørsmålet om et rettferdig forhold til Gud er faktisk det avgjørende spørsmålet i våre liv. Som vi vet, møtte Luther den nådige Gud i de gode nyhetene om Jesus, inkarnert, død og oppstanden. Med begrepet «ved nåden alene» minner han oss om at Gud alltid tar initiativet, forut for enhver menneskelig respons, selv om han søker å vekke denne responsen. Læren om rettferdiggjørelsen uttrykker dermed essensen i menneskets eksistens overfor Gud. [1]
Martin Luther, som var prest i augustinerordenen, hadde naturlig nok fokus på budskapet til Den hellige Augustin – «nådens lærer» (doctor gratiae). Det er ikke mulig for en katolikk å forkaste alt han sa eller skrev som vranglære. I Den katolske kirkes katekisme står det: «Vår rettferdiggjørelse kommer fra Guds nåde» (nr. 1996). I en generalaudiens den 8. november 2006 sa pave Benedikt XVI om Gud: «Det er ham og hans nåde alene vi skylder det vi er som kristne.» [2] Benedikt hadde også sansen for noen av Luthers tanker, men det er ikke det samme som å feire reformasjonen. Under et møte med protestantiske ledere i Tyskland i 2011 sa han:
«Hvordan tar jeg imot Guds nåde?» At dette spørsmålet var drivkraften i hele hans liv, slutter aldri å gjøre et dypt inntrykk på meg. For hvem er egentlig opptatt av dette i dag – selv blant kristne? Hva betyr spørsmålet om Gud i livene våre? I forkynnelsen vår? De fleste mennesker i dag, også kristne, har som forutsetning at Gud ikke er grunnleggende interessert i våre synder og dyder. Han vet at vi alle bare er kjød. Og i den grad folk i det hele tatt tror på et liv etter døden og en guddommelig dom, antar nesten alle for praktiske formål at Gud er nødt til å være storsinnet og at han til syvende og sist barmhjertig overser våre små feil. Spørsmålet plager oss ikke lenger. Men er våre feil virkelig så små? […] Luthers brennende spørsmål må igjen, utvilsomt i en ny form, bli vårt spørsmål, ikke et akademisk spørsmål, men et reelt spørsmål. [3]
Kort tid før Sverige-besøket til pave Frans ble en statue av Martin Luther utstilt i Vatikanet, i forbindelse med at en gruppe lutherske pilegrimer fra Tyskland fikk audiens hos paven. Noen mente at dette var upassende, men statuen fikk ingen permanent plass og ble ikke fremstilt som en slags helgenstatue. I talen sin viste paven til Paulus’ lære om at alle kristne tilhører og utgjør Kristi legeme i kraft av sin dåp. Derfor er det riktig å si: «Det som forener oss er mye mer enn det som skiller oss!» [4] Til slutt oppfordret han til å be og arbeide for å lege splittelsen, som er et sår på Kristi legeme.
I 2017 ble det også meldt at pave Frans åpnet for å la gifte menn bli prester. I et intervju med den tyske avisen Die Zeit sa han at prestemangel er et problem for Kirken, og at man bør utforske muligheten for å slippe til viri probati («prøvde menn») som prester. [5] Det er vel unødvendig å påpeke at utforsking av en mulighet ikke er det samme som aksept for den. På den annen side er det allerede situasjoner i dag hvor Kirken tillater prestevielse av gifte menn, både i østlig og vestlig ritus. Paven har rett i at dette ikke er et lærespørsmål, men en disiplin som kan endres. Så langt har det ikke skjedd.
2018: Guds dom og menneskers straff
I mars 2018 ble pave Frans nok en gang intervjuet av Eugenio Scalfari, journalisten som er kjent for ikke å ta notater underveis. Denne gangen vakte det oppsikt da paven skal ha sagt at helvete ikke finnes, som er i strid med Kirkens lære: «Kirkens lære bekrefter at helvetet finnes, og at det er evigvarende» (Den katolske kirkes katekisme, nr. 1035). En talsmann for Vatikanet sa etterpå at det publiserte intervjuet ikke var en «tro gjengivelse» av pavens egne ord. [6] Det virker åpenbart, tatt i betraktning at pave Frans har snakket offentlig om helvete ved flere anledninger. Under et besøk hos en menighet i Roma i 2015 sa han:
Men vet du, det var en engel som var veldig stolt, som var veldig intelligent. Og han var misunnelig på Gud, skjønner du? Han var misunnelig på Gud. Han ville ha Guds plass. Og Gud ville tilgi ham, men han sa: «Jeg trenger ikke tilgivelse, jeg er meg selv nok!» Det er det som er helvete, å si til Gud: «Ta vare på deg selv, så tar jeg vare på meg selv». Du blir ikke sendt til helvete. Du havner der fordi du velger å være der. Helvete er å ville bort fra Gud fordi jeg ikke vil ha Guds kjærlighet. Det er helvete. [7]
Under en preken om «de fire siste ting» (død, dom, himmel og helvete) i november 2016 sa pave Frans at verden ikke liker å tenke på denne realiteten. Han viste til Jesu ord: «Pass på at dere ikke blir ført vill!» (Luk 21,8). Til dem som sier at slikt snakk skremmer dem, hadde paven følgende å si: «Det er sannheten. For hvis du ikke tar vare på hjertet ditt», og «du alltid lever langt borte fra Herren, er det kanskje fare for at du fortsetter på den måten, langt borte fra Herren i all evighet. Dette er veldig ille!» [8] Slik lyder en tro gjengivelse av pavens ord.
Noe annet som skapte debatt i 2018 var pavens revidering av nummer 2267 i Den katolske kirkes katekisme, om dødsstraff. I den nye versjonen står det at «dødsstraff er utillatelig, fordi det strider mot den menneskelige persons verdighet og ukrenkelighet», og at «Kirken arbeider iherdig for at dødsstraff skal avskaffes verden over.» Dette mente noen var en vesentlig endring av Kirkens lære, som satte en presedens for å gjøre tilsvarende endringer i andre og viktigere deler av læren. Ifølge den forrige versjonen av katekismen, fra 1997, «utelukker ikke Kirkens tradisjonelle lære at man griper til dødsstraff, såfremt dette er den eneste mulige måte å virksomt forsvare menneskeliv mot en urettmessig angriper.»
Var dette virkelig en endring av læren, eller var det simpelthen en tilpasning av den til en ny situasjon? For det første sier katekismen nå at dødsstraff er «utillatelig», men ikke galt i seg selv (som for eksempel drap av uskyldige mennesker). Det åpner for at det er moderne tiders omstendigheter som gjør dødsstraff utillatelig i dag, selv om det kan ha vært tillatelig i tidligere tider. Den forrige versjonen av katekismen, som allerede var en revidering av den første 1992-utgaven i lys av pave Johannes Paul IIs encyklika Evangelium Vitae (25. mars 1995), ser ut til å lære at dette er tilfelle:
I dag er det faktisk slik, som en konsekvens av de muligheter som en stat har for effektivt å forhindre forbrytelser ved å gjøre den skyldige ut av stand til å forvolde skade – uten å definitivt ta fra vedkommende muligheten til rehabilitering –, at tilfeller der henrettelse av forbryteren skulle være absolutt nødvendig, er svært sjeldne, om ikke praktisk talt ikke-eksisterende. (nr. 2267)
Brevet fra Troskongregasjonen som ledsaget revideringen sier at «den nye formuleringen av katekismens nummer 2267 uttrykker en autentisk utvikling av læren som ikke er i strid med tidligere uttalelser fra Kirkens læreembede.» [9] Hva er en «autentisk utvikling» av Kirkens lære? Uttrykket kommer fra Den hellige John Henry Newman, som i sitt Essay on the Development of Christian Doctrine (1845) skriver at en idé utvikler seg på en sunn måte når den bevarer sin «type» eller sitt vesen, og ikke forvandler seg til noe annet. Det kan sammenlignes med et menneske som vokser, men forblir seg selv. Newman var inspirert av Den hellige Vincent av Lérins, en munk på 400-tallet som skrev:
Skal det da ikke være noe fremskritt i Kristi kirke? Jo, absolutt; alle mulige fremskritt. […] Men på den betingelse at det dreier seg om virkelige fremskritt, ikke om forandring av troen. Fremskritt krever nemlig at subjektet utvides i seg selv, forandring at det forvandles til noe annet. Intelligensen, kunnskapen og visdommen, både hos den enkelte og hos hele Kirken, bør i løpet av tidene og århundrene øke og gjøre store og betydelige fremskritt, men bare i sitt eget slag, det vil si i samme lære, på samme måte og med samme betydning. [10]
I august 2018 kom det første av det som skulle bli flere budskap fra erkebiskop Carlo Maria Viganò, tidligere nuntius i USA. Han anklaget pave Frans for å ha fjernet restriksjoner på tidligere kardinal Theodore McCarrick, som senere ble funnet skyldig i å ha begått seksuelle overgrep. Han kritiserte utnevnelser som pave Frans hadde gjort, og oppfordret paven til å abdisere. [11] Flere amerikanske biskoper svarte ved å påpeke faktafeil i brevet og antydet at Viganò fordreide sannheten for å fremme sin egen agenda mot paven, men de sa også at påstandene burde tas på alvor. [12] Husk! Selv om paven har gjort feil, betyr ikke det at han slutter å være pave.
Paven er tegnet på enhet
Katolikker bekjenner troen på en kirke som er én. Kirken vil alltid bevare sin usynlige enhet, fordi hun er Kristi legeme. For at hun skal bevare sin synlige enhet, må Kirken forenes under ett jordisk overhode – paven i Roma. Vi har sett at den som står imot paven og ikke adlyder ham i lærespørsmål, setter seg selv utenfor denne enheten. Det var det som skjedde under reformasjonen. Selv om det kan virke som om pave Frans gjør endringer i læren, bør dette helst forstås som en utvikling i tråd med tidligere lære. Det utelukker ikke at paven kan gjøre feil, men som katolikker er vi kalt til å tolke både ord og gjerninger i beste mening.
Få med deg del 4 når den kommer!
Noter
[1] Frans. «Apostolic Journey to Sweden: Common Ecumenical Prayer at the Lutheran Cathedral of Lund» (31. oktober 2016). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/en/homilies/2016/documents/papa-francesco_20161031_omelia-svezia-lund.html
[2] Benedikt XVI. «General Audience of 8 November 2006: St. Paul’s new outlook». Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/audiences/2006/documents/hf_ben-xvi_aud_20061108.html
[3] Benedikt XVI. «Apostolic Journey to Germany: Meeting with representatives of the German Evangelical Church Council in the Chapter Hall of the Augustinian Convent» (23. september 2011). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/speeches/2011/september/documents/hf_ben-xvi_spe_20110923_evangelical-church-erfurt.html
[4] Frans. «To participants in the Pilgrimage of Lutherans» (13. oktober 2016). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2016/october/documents/papa-francesco_20161013_pellegrinaggio-luterani.html
[5] Delia Gallagher. «Pope signals he’s open to married Catholic men becoming priests». CNN, 10. mars 2017. https://edition.cnn.com/2017/03/10/europe/pope-married-men-priests/index.html
[6] John L. Allen. «Unpacking a non-interview pope ‘interview,’ this time on Hell». Crux, 30. mars 2018. https://cruxnow.com/news-analysis/2018/03/unpacking-a-non-interview-pope-interview-this-time-on-hell
[7] Frans. «Visita pastorale» (8. mars 2015). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/it/speeches/2015/march/documents/papa-francesco_20150308_visita-santa-maria-madre-redentore.html
[8] Frans. «On the day of justice» (22. november 2016). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/en/cotidie/2016/documents/papa-francesco-cotidie_20161122_on-the-day-of-justice.html
[9] Troskongregasjonen. «Letter to the Bishops regarding the new revision of number 2267 of the Catechism of the Catholic Church on the death penalty» (2. august 2018). Min oversettelse. https://press.vatican.va/content/salastampa/en/bollettino/pubblico/2018/08/02/180802b.html
[10] Vincent av Lérins. Commonitorium, kap. 23. Min oversettelse. https://www.newadvent.org/fathers/3506.htm
[11] Carlo Maria Viganò. «Vigano’s letter» (22. august 2018). https://online.wsj.com/media/Viganos-letter.pdf
[12] Catholic News Service. «US bishops respond to claims made in Vigano letter». The Tablet, 29. august 2018. https://www.thetablet.co.uk/news/9664/us-bishops-respond-to-claims-made-in-vigano-letter
Les del 1 her:
En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 1 (2013–2014)
Les del 2 her:
En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 2 (2015–2016)
Noter
[1] Richard DeClue. «The Synod on Synodality, Part 5: “Preparing Ourselves for the Synod”.» Word on Fire, 3. oktober 2023. Min oversettelse. https://www.wordonfire.org/articles/the-synod-on-synodality-part-5-preparing-ourselves-for-the-synod/
[2] Philip Pullela og Tom Heneghan. «Three years on, pope leaves Catholic conservatives feeling marginalized». Reuters, 11. mars 2016. Min oversettelse. https://www.reuters.com/article/us-pope-anniversary-conservatives-idUSKCN0WD0TF/
[3] Frans. «Sri Lanka – Philippines: Press Conference onboard the Flight from Colombo to Manila» (15. januar 2015). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2015/january/documents/papa-francesco_20150115_srilanka-filippine-incontro-giornalisti.html
[4] William M. Welch. «Pope: Catholics Need Not Breed Like ‘Rabbits’». USA Today, 19. januar 2015. Min oversettelse. https://eu.usatoday.com/story/news/2015/01/19/pope-birth-control-comments/22017365/
[5] «Pope Francis surprised by misunderstanding of his words on family». Catholic News Agency, 24. januar 2015. Min oversettelse. https://www.catholicnewsagency.com/news/31370/pope-francis-surprised-by-misunderstanding-of-his-words-on-family
[6] Mary Farrow. «The Green Pope isn’t who you think it is». Catholic News Agency, 3. mai 2017. https://www.catholicnewsagency.com/news/34723/the-green-pope-isnt-who-you-think-it-is
[7] Cindy Wooden. «Hammer-sickle crucifix raises eyebrows during Pope Francis’ visit to Bolivia». National Catholic Reporter, 9. juli 2015. https://www.ncronline.org/news/world/hammer-sickle-crucifix-raises-eyebrows-during-pope-francis-visit-bolivia
[8] Elise Harris og Alan Holdren. «UPDATED: If Trump only builds walls he’s not Christian, Pope Francis says». Catholic News Agency, 18. februar 2016. Min oversettelse. https://www.catholicnewsagency.com/news/33450/updated-if-trump-only-builds-walls-hes-not-christian-pope-francis-says
[9] Frans. «Apostolic Journey to Mexico: In-Flight Press Conference from Mexico City to Rome» (17. januar 2016). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2016/february/documents/papa-francesco_20160217_messico-conferenza-stampa.html
[10] E. Christian Brugger. «Pope Francis and Contraception: A Troubling Scenario». National Catholic Register, 24. februar 2016. Min oversettelse. https://www.ncregister.com/news/pope-francis-and-contraception-a-troubling-scenario
[11] Antonio Spadaro. «Grace is not an ideology: Pope Francis’ private conversation with some Colombian Jesuits». La Civiltà Cattolica, 28. september 2017. Min oversettelse. https://www.laciviltacattolica.com/grace-is-not-an-ideology-a-private-conversation-with-some-colombian-jesuits/
[12] Robert Fastiggi. «Responding to the Five Dubia from Amoris Laetitia Itself». La Stampa, 12. mars 2018. Min oversettelse. https://www.lastampa.it/vatican-insider/en/2018/03/12/news/responding-to-the-five-dubia-from-amoris-laetitia-itself-1.33989886/
[13] Dikasteriet for troslæren. «Response to a Series of Questions Posed by His Eminence, Dominik Cardinal Duka, O.P., Regarding the Administration of the Eucharist to Divorced People Living in a New Union» (25. september 2023). Min oversettelse. https://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_con_cfaith_pro_20230925_risposte-card-duka_en.pdf
[14] Frans. «General Audience» (14. mars 2018). Min oversettelse. https://press.vatican.va/content/salastampa/en/bollettino/pubblico/2018/03/14/180314d.html
[15] Johannes Paul II. «Ad un pellegrinaggio dell’Arcidiocesi di Milano» (17. mars 1990). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/john-paul-ii/it/speeches/1990/march/documents/hf_jp-ii_spe_19900317_arc-milano.html
Sitater fra Caritas in Veritate er hentet fra: Benedikt XVI. Kjærlighet i sannhet – Caritas in Veritate. Oversatt av Vidar André Eide. Oslo: St. Olav forlag, 2010.
Sitater fra Laudato Si’ er hentet fra: Frans. Laudato Si’ – Lovet være du. Oversatt av Anne Bente Hadland. Oslo: St. Olav forlag, 2016.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
