Fastetiden

Hva er de 40 dagene i fasten?
Det som en gang begynte som en kortere periode med forberedelser til dåp i påskevigilien, ble gjennom århundrene utvidet til 40 dager med bot, søndager unntatt. Fasten begynner med Askeonsdag og slutter når påskevigilien begynner. Tallet 40 minner oss blant annet om de 40 år Israelfolket ble satt på prøve av Gud i ørkenen og de 40 dagene Jesus tilbrakte alene i ødemarken der Han til slutt ble fristet av Satan.

Når det gjelder forbindelsen til Jesu eget liv, sier Den katolske kirkes katekisme §540: «… For vi har jo ikke en yppersteprest ‘som er ute av stand til å føle med vår jordiske skrøpelighet; tvert imot, han er blitt prøvet i alt og har i likhet med oss fått kjenne de samme fristelser som vi – bare uten synd’ (Hebr 4,15). Hvert år forenes Kirken med Jesu ørkenmysterium gjennom langfastens førti dager.»

Hva bør vi avstå fra under fasten?
Siden fasten er en tid for bot, har det vært vanlig å ofre noe for Herren, både for å be om nåde i vår egen personlige omvendelse, og for å styrke viljen til å samarbeide med denne nåden. De to går sammen, siden vi ikke kan gjøre noe uten Gud (Joh 15,5). Det beste offeret vi kan gi er å la være å synde. Liturgien i de første fastedagene peker på faren for å gjøre bønn og bot til noe ytre som vi viser frem i stedet for indre omvendelse. For en katolikk er daglig samvittighetsransakelse, oftere skriftemål, messe og kommunion, gode måter å forberede seg til påske. Vi kan også lese mer i Skriften og be rosenkransen daglig mens vi mediterer over innholdet i tekstene og bønnene.

Det er også vanlig å avstå fra noe materielt, noe som krever viljestyrke og selvfornektelse, det være seg TV eller sosiale media, mat eller godteri vi er spesielt glade i, underholdning eller nytelser vi bruker for mye tid på og som holder oss borte fra bønn og andre ting vi bør gjøre for Gud. Den tiden vi da får til overs kan vi bruke til frivillig arbeid i menigheten, eller til å hjelpe noen som trenger det.

«Fasten gjør at jeg føler meg bedre, sterkere og mer aktiv enn ellers.» Fasten bør få oss til å bli mer aktive, i kjærlighet til Gud og vår neste. Det er den beste forberedelsen til feiringen av den største kjærlighetshandling noensinne. (St. Katarina av Genova)

«Fasten er en tid for intens bønn, faste og omsorg for de trengende. Den gir alle kristne en mulighet til å forberede påsken gjennom en oppriktig selvransakelse, med spesiell vekt på Guds ord som opplyser det daglige liv for alle troende.» (Pave Benedikt XVI)

Står det noe om fastetiden i Bibelen?
Selv om fastetiden ikke nevnes eksplisitt, utgjør Jesu 40 dager i ødemarken der han forberedte sitt offentlige virke et solid bibelsk grunnlag for Kirkens fastepraksis. Herren fastet og bad gjennom disse ukene, og overvant fristelsene fra Den onde. Vi er kalt gjennom fastetiden til å etterligne hans besluttsomhet.

«Når du avstår fra noe i fastetiden, etterligner du Jesus, og dessuten styrker du viljen slik at du kan si nei når du møter fristelsen til å synde på din vei. Det kommer med andre ord to fordeler ut av det å gjøre bot. Virkelig bot, riktignok, ikke det å kutte ut godteri, men noe som virkelig koster! Ikke penger, men noe her inne. Da vil du komme ut av fastetiden med styrke til å avstå fra enda større fristelser.» (Mother Angelica Live, mars 2000)

Hvilke regler gjelder for katolikker i fastetiden?
Disse kan variere noe fra bispedømme til bispedømme. De katolske biskoper i Norden uttalte følgende på sin bispekonferanse i 2000 (teksten er hentet fra katolsk.no):

«For at alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, fastsetter kirken visse dager for bot. På disse dagene skal vi hengi oss til bønn, selvfornektelse og gode gjerninger. Slike dager skal ikke begrenses til bare bot, men de skal tjene til fordypelse av det kristne liv året igjennom.

Fasten er den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i kirken. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet betydningen av å praktisere botens ånd.

Siden hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død, så er den også en spesiell botsdag. Kirken foreskriver at vi på fredager skal gi avkall enten på kjøtt eller annen form for mat eller at vi holder oss til en eller annen form for bot fastsatt av den lokale bispekonferansen.

I overensstemmelse med kirkerettens ånd minner Den nordiske bispekonferansen oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av følgende måter:

Ved av å avstå fra kjøtt eller annen form for mat.
Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.
Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.
Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det – enten hjemme eller ute.
Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.
Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.»

——————————————————————————————————

Du møter smerte og lidelse i ditt liv, men husk at smerte, sorg og lidelse er et kyss fra Jesus – et tegn på at du er kommet så nær Ham at Han kan kysse deg.» (Den hellige Mor Teresa av Calcutta)

Hva gjorde Jesus I ørkenen?
Den katolske kirkes katekisme §538-540 sier:

«Evangeliene forteller at Jesus en tid levde alene i ørkenen, like etter at han var blitt døpt av Johannes: ‘Ånden drev ham ut i ødemarken’, og Jesus blir der i førti dager uten å spise; Han lever blant ville dyr, men engler går Ham til hånde. På slutten frister Satan Ham tre ganger og forsøker å sette hans sønneforhold til Gud på prøve. Jesus tilbakeviser hans angrep, som sammenfatter Adams fristelser i paradiset og Israels fristelser i ørkenen, og djevelen forlot Ham så ‘inntil Hans tid kom’» (Luk 4,13)

Evangelisten peker på det frelseshistoriske aspektet ved denne mystiske begivenheten: Jesus er den nye Adam som forble trofast der den første Adam ga etter for fristelsen. Jesus fullbyrder Israels bestemmelse: I motsetning til de som en gang trosset Gud gjennom 40 år i ørkenen, viser Kristus seg som Guds Tjener, helt og holdent lydig overfor Den guddommelige vilje. Jesus blir djevelens overmann. Han seirer over fristeren i ørkenen og foregriper dermed korsets seier, der Sønnen ved sin lidelse og død viser sin kjærlighet til Faderen gjennom total lydighet. Gjennom fastetidens 40 dager forener Kirken seg med Jesu ørkenmysterium

«Måtte Maria, vår fører gjennom fastetiden, lede oss til stadig dypere kjennskap til den døde og oppstandne Kristus, hjelpe oss i vår åndelige kamp mot synden og støtte oss når vi ber med overbevisning: ‘Converte nos, Deus salutaris noster’ – ‘Omvend oss til deg, å Gud, vår frelser’.» (Pave Benedikt XVI)

Hvor står det om Jesu fristelse i Bibelen?
I Matteusevangeliet 4,1-11 kan vi lese om dette:
Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Hvordan vant Jesus over fristelsen?
Da han ble fristet av Satan, hadde Jesus bedt intenst og fastet i 40 dager. Dette er et viktig eksempel for alle troende, faste og bønn gjør oss bedre rustet til å motstå fristelser.

Hvor er ørkenen der Jesus ble fristet?
Jesus ble fristet i Judeaørkenen, som ligger øst for Jerusalem og strekker seg videre til Jordanelven og Dødehavet.

Hvilken betydning har Askeonsdag?
Pave Benedikt sa om Kirkens feiring av denne dagen: «Askeonsdags liturgi peker på den helt grunnleggende dimensjonen ved Fasten som er hjertets omvendelse til Gud. Askeonsdags ritus har dermed en dobbel betydning: For det første handler den om indre forandring, om omvendelse og bot, og for det andre om menneskets sårbare tilstand, noe som denne dagens ritus får svært tydelig frem, både gjennom ord og handling»

Hva sier Bibelen om Askeonsdag?
Askeonsdag er ikke omtalt i Bibelen. Men bruken av aske som et religiøst tegn er velkjent i Skriften. Aske ble brukt i jødedommen som et tegn på sorg (Ester 4,3), og som et tegn på anger og bot (Jona 3,6 og Job 42,6). Asken blir derfor et naturlig tegn på menneskelivets forgjengelighet og det å vende seg bort fra synd og til Gud.

Hvor kommer asken som brukes fra?
Asken lages av palmegrenene som ble brukt på Palmesøndag året før. I Askeonsdags liturgi kommer de troende frem for å få tegnet askekors på pannen.

Må man være katolikk for å motta askekorset?
Praksisen der presten tegner askekorset på den troendes panne og sier «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv», er ikke bare en katolsk tradisjon. Enkelte andre kirkesamfunn i Vesten har denne tradisjonen, som for eksempel anglikanerne.

Siden dette ikke er et sakrament i Den katolske kirke, kan også ikke-katolikker delta. Disse bør imidlertid ha respekt for katolsk tro og praksis.

Hva betyr Askeonsdag?
«Med ordene: ‘Vend om og tro på Evangeliet’ og ‘Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv’, hjelper Askeonsdags ritus oss til å forstå at de 40 dagene med forberedelse til Påsken er en nådens tid»… «Med askekorset tegnet på pannen fornyer vi vårt ønske om å følge Jesus, om å la oss selv bli forvandlet av Påskemysteriet og overvinne det onde for å gjøre godt. Vi lar vårt gamle jeg som var lenket til synd, dø og gi plass til vår ‘nye natur’ som er forvandlet ved Guds Nåde.» (Pave Benedikt XVI på Askeonsdag 2010)

Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm

Last ned som hefte her: Fastetiden

Last ned: 2023 Lenten Meditations eBook

Videoer om fastetiden: