Hvorfor feirer katolikker Corpus Christi?
Den katolske kirke ærer Kristi tilstedeværelse i Den hellige eukaristi med en spesiell fest som ble til på initiativ fra den salige begineren Juliana av Liège (1193-1258). Da hun var 16 år hadde hun en visjon der hun så Kirken som en fullmåne med en mørk flekk. I visjonen ble hun fortalt at den mørke flekken var der fordi Kirken manglet en fest for Kristi legeme og blod. Selv om hun hadde denne visjonen ved flere anledninger, tenkte hun ikke at hun selv kunne gjøre noe for at Kirken skulle opprette en slik fest. Det ble til at hun holdt visjonen for seg selv i mange år. Først da hun ble valgt til priorinne, fortalte hun om den til sin skriftefar, som igjen fortalte det til sin biskop. Resultatet ble til slutt den universelle festen Corpus Kristi – Festen for Kristi legeme og blod.
Hvorfor er Corpus Christi en viktig høytid?
Eukaristien er «det kristne livs kilde og høydepunkt» (Det andre vatikankonsil, Lumen gentium, no.11). I eukaristien gjentar Jesus sitt offer på korset (Luk 22,19-20; 1 Kor 11,26-29). Han gir seg selv til oss i Hellig kommunion (2 Mos 16,4; Joh 6,1-14, 48-51) og blir hos oss alle dager inntil verdens ende (Luk 24,13-35; Matt 28,18-20). Slik kommer Han til oss i ydmykhet, Han gjør seg selv sårbar fordi Han elsker hver og en av oss. Gud selv, Kristi legeme og blod, fortjener vår aller dypeste respekt og kjærlighet, og vår inderligste tilbedelse.
«La oss da med bøyet hode ære dette sakrament! Vike skal Den gamle pakten for Det nye testament. La da troen være støtte, der hvor tanken ei er kjent.» (St. Thomas Aquinas salme Tantum ergo. Oversettelse fra latin i Lov Herren, St. Olav forlag)
Når er høytiden for Kristi legeme og blod?
Den tradisjonelle datoen for Kristi legemsfest er torsdag etter Treenighets søndag, som igjen er første søndag etter pinse. Torsdag ble valgt fordi det var dagen for Herrens siste måltid. Mange bispedømmer feirer den imidlertid den påfølgende søndagen, slik at flere kan delta.
Hva er Corpus Christi prosesjon?
Når Det hellige sakrament blir satt frem for tilbedelse, oppbevares det i en liturgisk beholder som kalles monstrans, der man kan se hostien gjennom en åpning av glass. Monstransen med den innviede hostien kan stilles opp på alteret for tilbedelse, den kan brukes til eukaristisk velsignelse og den kan bæres i offentlige prosesjoner. I mange katolske land er Corpus Christi en stor dag med store prosesjoner gjennom gatene. De troende synger og ber, til ære for vår eukaristiske konge. Denne praksisen kom til på 1300-tallet, og er siden blitt fremmet av paver, konsiler og hellige som en vakker måte der vi kan vise vår hengivenhet overfor eukaristien.
Hva er Den hellige Eukaristi?
Den katolske kirkes katekisme §1376 sier:
«Tridentinerkonsilet sammenfattet den katolske tro slik: ‘Siden Kristus, vår gjenløser, sa at det Han ofret under brødets skikkelse, i sannhet var Hans legeme, har man alltid hatt denne overbevisning i Guds Kirke som denne hellige synode nå på nytt erklærer: ved vigslingen av brødet og vinen forvandles brødets hele vesen til vår Herre Kristi legemes vesen og vinens hele vesen til Hans blods vesen. Den hellige katolske Kirke kaller denne forvandlingen passende transsubstansiasjon (vesensforvandling)’.»
Vår Herre er altså ikke symbolsk til stede i brødet og vinen, Han er heller ikke til stede gjennom menighetens tro. Han er derimot til stede i to materielle substanser: brødet og vinen, som blir forvandlet til Jesu legeme og blod. Gjennom prestens konsekrasjon av alterbrødet (‘hostien)’ blir Jesus virkelig til stede og fortsetter å være det der hvor den innviede hostien blir oppbevart.
Hva betyr ordet «Eukaristi»?
Den katolske kirkes katekisme § 1328 sier:
«Det kalles Eukaristi, fordi det er en takksigelse til Gud. Ordene eukharistein (Luk 22,19; 1 Kor 11,24) og eulogein (Matt 26,26; Mark 14,22) minner om de jødiske velsignelser som, særlig i forbindelse med et måltid, forkynner Guds storverk: skapelse, gjenløsning og helliggjørelse.»
Dette er en vidunderlig sannhet, kjære venner: Ordet, som ble kjød for 2000 år siden, er i dag til stede i Eukaristien. Pave Johannes Paul II
Hva skjer når vi mottar den hellige kommunion?
Når de troende lyder Jesu befaling om å spise Hans legeme og drikke Hans blod i Den hellige kommunion, blir de personlig forenet med Jesus selv. Dette skjer nettopp fordi Eukaristien ikke er et symbol, men virkelig er Jesus. Dette var noe den tidlige Kirken holdt for sant, selv om det ikke var nedfelt i noen teori eller forklaring. Paulus advarte korinterne (1 Kor 27): «Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.»
I år 160 e.Kr finner vi det første forsøket på å forklare hva Eukaristien er, hos St. Justin i hans Apologia til keiser Antonius Pius:
«For det er ikke som vanlig brød og drikke at vi mottar dette, men på samme måte som Jesus Kristus vår Frelser ble kjød ved Guds Ord og hadde kjød og blod til vår frelse, har vi lært at mat som er velsignet med Hans ords bønn, og som ved forvandling nærer vårt legeme og vårt blod, er legeme og blod fra den Jesus som ble kjød.»
I middelalderen ble denne forvandlingens vesen utforsket og utviklet systematisk av teologer, spesielt Thomas Aquinas. På dette grunnlaget kunne konsilet i Trient med tyngde hevde at Kristus virkelig og konkret er til stede i brødet og vinen, mot reformatorenes vranglære.
Hva var sakramentsunderet i Lanciano?
En prest feiret messe på 700-tallet i Lanciano, italia. Mens han sto ved alteret, kom han i tvil om Jesus virkelig var til stede i Eukaristien. Da han fremførte innstiftelsesberetningen, ble Hostien forvandlet foran øynene hans. Den ble tydelig til kjøtt, og den konsekrerte vinen ble til blod, som senere koagulerte og forvandlet seg til 5 små kuler.
Både på 1970-tallet og 1980-tallet studerte naturvitenskapelige forskere disse substansene, og det viste seg å være vev fra et menneskehjerte. Blodet er type AB, det samme som man har funnet på likkledet i Torino. Det dyrebare blodet har samme proteininnhold som normalt blod, og inneholder ingen konserveringsmidler. Normalt vil blod fra en avdød umiddelbart gå inn i en nedbrytningsprosess.
Hva er «åndelig kommunion»?
Åndelig kommunion kalles den bevisste lengsel etter Kristus i alterets sakrament, når man ikke har anledning til å gå til kommunion. Ved den åndelig kommunion kan vi bevare og styrke fellesskapet med Frelseren under alle livets forhold. Katolikker og andre kristne som av én eller annen grunn ikke kan motta kommunionen, oppfordres til å be til Gud om åndelig kommunion.
De kan be Gud om at deres forening med Jesus Kristus og med hverandre må bli stadig inderligere. Her er en av flere passende bønner:
Herre Jesus Kristus, du som er nærværende i alterets hellige sakrament, jeg tror på deg, jeg håper på deg, jeg elsker deg. La intet skille meg fra deg, la alt lede til større fellesskap med deg. La min lengsel etter deg komme til syne som kjærlighet til dem jeg møter, og la meg snart få motta deg ved ditt alter. Amen. (Fra Bønnebok for Den katolske kirke, St. Olav forlag. Flere bønner ved åndelig kommunion finnes der).
Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm
Denne siden er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
Tidebønner:
1. vesper | Høytiden for Kristi legeme og blod
Laudes | Kristi legeme og blod
2.vesper | Kristi legeme og blod
Se:
Hør:
Hvedagsfrø | Kristi legeme og blod
Søndagsfrø | Høytiden for Legeme og Blod
Preken biskop Erik – Corpus Christi 2022 – Tuatra Mariakloster
Preken biskop Erik – Corpus Christi 2021
Preken høytiden for Corpus Christi – p. Egil
P. Arne Marco har ordet: Corpus Christi
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
