Festen for den hellige Rita av Cascia (1381-1457)
Kirken feirer den hellige Rita av Cascia den 22. mai. Pave Johannes Paul II kalte henne «disippel av Den korsfestede», og en «lidelsens ekspert». Hun er en av Italias mest populære helgener, og i Spania er hun kjent som «La Santa de los impossibiles». Hennes kult bredte seg raskt, og fortsatt blir hun påkalt av mennesker over hele verden som trenger hjelp i møte med vanskeligheter av alle slag. Dette fordi hun selv omfavnet lidelse med kjærlighet og urett med tilgivelse i de mange harde prøvelser hun møtte i sitt liv; som hustru, enke, mor til barn som døde fra henne, og til sist som nonne.
Mange regner St. Rita som hellig fra fødselen av. I så fall er det ingen tvil om at hun fikk bruk for alle de dyder og egenskaper som følger med hellighet i det harde livet som ventet henne.
Barndommen var god, foreldrene hennes var gudfryktige bønder som var kjent for sin nestekjærlighet og for sin evne til å mekle i strid. Av naboer og kjente ble de kalt «Jesu Kristi fredsmeklere». Rita selv var et usedvanlig fromt barn som brukte mye tid på bønn og på å oppsøke hellige steder. Det var derfor ikke overraskende at hun ønsket å bli nonne.
Foreldrene var godt voksne da Rita ble født, og det var nok grunnen til at de motsatte seg Ritas ønske. De regnet ikke med å leve så lenge, og de ville sikre seg at hun ble tatt vare på. Derfor ble hun giftet bort 12 år gammel til en mann ved navn Paolo di Ferdinando som kom fra en velstående og innflytelsesrik familie. Han skulle vise seg å bli en dårlig ektemann, han hadde et vanskelig temperament og førte et utsvevende liv med drukkenskap, vold og utroskap. I alle de år hun var gift med ham, holdt hun tålmodig ut og ba til Gud om hans omvendelse. Historien forteller at hun ble bønnhørt, og at Paolo angret sin dårlige oppførsel før han døde.
Han døde under dramatiske omstendigheter, som en følge av en voldelig feide mellom de to klanene Chiqui og Mancini. Etter sin omvendelse, og beslutningen om å trekke seg ut av feiden, ble han likevel drept av et medlem av den ene klanen, Guido Chiqui.
Rita og Paolo hadde to sønner sammen. De hadde arvet farens stridige temperament, og for dem ble det en æressak å sørge for blodhevn etter drapet på faren. Rita hadde hele sitt voksne liv hatt som mål å bringe fred mellom klanene, og stanse vendettaen som bare eskalerte ettersom tiden gikk. Da hun skjønte at sønnene ville hevne faren, satte hun alt inn på å hindre dette. Hun ba intenst om at Gud måtte hindre guttene hennes i å havne i dødssynd gjennom drap. Hun ble bønnhørt ved at de begge ble alvorlig syke, og på dødsleiet tilga de sine fiender og fikk selv tilgivelse for sine synder.
Nå var hun blitt alene, og veien til livet som nonne syntes å være åpen. Men da hun ba om å bli tatt opp som novise i augustinerklosteret i Cascia, fikk hun nei fordi hun var enke og hadde vært gift. Bare ugifte kvinner hadde adgang. Men Rita var ikke den som ga opp, selv om det kunne se håpløst ut. For andre gang «stormet hun himmelen» med sine bønner, og denne gangen kom de hellige Johannes Døperen (som hun var spesielt knyttet til), Augustin og Nikolas av Tolentino henne til hjelp. Ifølge tradisjonen fulgte de henne til klosterets port, der det viste seg at også abbedissen hadde fått et lignende syn, og derfor tok imot Rita med glede.
Som augustinernonne levde Rita et liv i bønn og faste. Hun var streng med seg selv gjennom mange forskjellige botsøvelser. Hun utviklet seg til å bli en mystiker, og det var Herrens lidelseshistorie hun alltid kretset om.
Hun avbildes ofte knelende foran et krusifiks, der det står en stråle ut som treffer henne i pannen. Dette viser til at hun fikk et sår som hun opplevde kom fra en torn i Jesu tornekrone. Såret kom til å prege resten av livet hennes i klosteret. Det ble etter hvert så illeluktende at hun måtte leve atskilt fra de andre nonnene, men i sin ensomhet forårsaket hun mange undere ved sine bønner for mennesker i samfunnet rundt. Ved dette ble hun ble kjent langt utenfor klosterets murer og oppfattet som hellig.
På bilder av St. Rita er det ofte en rød rose, og dette er blitt hennes emblem. Det skriver seg fra fortellingen om at hun mot slutten av sitt liv ba en slektning om å plukke en rose til henne i det som en gang hadde vært familiens hage. Det var vinter og ingen blomster noe sted. Men opp av snøen vokste det på mirakuløst vis en rød rose som ble plukket og gitt til Rita på sykeleiet.
Ved graven hennes skjedde det mirakler umiddelbart etter hennes død. Da hun ble saligkåret den 1. oktober i 1627 av pave Urban VIII, viste det seg at legemet hennes var fullstendig bevart. Den 24. mai 1900 ble hun helligkåret av pave Leo XIII, og navnet hennes ført inn i Den katolske kirkes Martyrologium Romanum.
Legemet hennes ligger i et glasskrin i Basilica di Santa Rita i hjembyen hennes, Cascia.
For reisende til Roma er det mulig å be til den hellige Rita ved hennes alter i Basilica di San Agostino. Siden hun var augustinernonne, feires hun her med «I quindici Giovedi di Santa Rita» (15 torsdager for St. Rita) opp mot hennes festdag den 22. mai. På disse torsdagene blir de troende velsignet med en relikvie av helgenen, som finnes i denne kirken.
Kilder:
EWTN: https://www.ewtn.com/catholicism/saints/rita-of-cascia-749
Fr. Joseph Sicardo, OSA: St. Rita of Cascia, Saint of the Impossible
Per Einar Odden: Den hellige Rita av Cascia (katolsk.no)
Av Eli Åm
Denne teksten er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
