Hellige Benedikt av Nursia: Et eksempel på hengivenhet og åndelig formasjon
av Pål Johannes Nes
I Matteus 19,27-29 utfordrer Jesus oss til å forlate alt og følge ham, og dette budskapet blir levendegjort gjennom livet til den hellige Benedikt av Nursia. Benedikts selvoppofrelse og fromhet reflekterer evangeliet, og hans Regel tilbyr viktige prinsipper for åndelig vekst og balanse i en travel og kaotisk verden. Ved å følge Benedikts eksempel kan vi oppnå hengivenhet, åndelig disiplin og et dypere forhold til Guds vilje.
Evangelium Matt 19,27–29
Dere som har forlatt alt og fulgt meg, dere skal få det mangedobbelte igjen
På den tid tok Peter til orde og sa til Jesus: «Men vi, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva får vi så igjen for det?» Jesus svarte: «Dette skal dere vite: Når tiden for verdens gjenfødelse kommer, når Menneskesønnen troner i sin herlighet – da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner, som dommere over Israels tolv stammer. Og hver og en som har forlatt sitt hjem, sine søsken, sin mor og far, sine barn eller sine marker for mitt navns skyld, – han skal få det mangedobbelt igjen, og det evige liv i eie.»
En Dypere Forståelse av Matteus 19,27-29
I Matteus 19,27-29, står vi overfor en lengsel som dukker opp i hjertet til enhver som søker sann hengivenhet og tjeneste til Gud. Apostelen Peter stiller et spørsmål som mange kanskje har tenkt på: “Hva får vi så igjen for det?” Dette er et spørsmål om anerkjennelse, belønning og hengivenhet, og Jesus svarer med et løfte om gjenfødelse, herlighet og evig liv for dem som forlater alt for Hans skyld.
Hellige Benedikt av Nursia: Et Liv i Selvoppofrelse og Hengivenhet
Når vi tenker over dette evangeliet, er det kanskje passende å trekke paralleller til livet til den hellige Benedikt av Nursia, som ble født rundt år 480 og er kjent som det vestlige
klostervesens far. Hans liv og verk reflekterer på dypt vis det evangeliet vi nettopp har lest. I dag er det også festen for den hellige Benedikt, Europas vernehelgen.
Benedikt forlot sin rike bakgrunn og trakk seg tilbake til en grotte i Subiaco for å leve et liv i ensomhet og bønn. Akkurat som disiplene forlot alt for å følge Jesus, forlot Benedikt sine materielle goder, sin familie og sine venner, ja alt, for å søke Gud. Han søkte ikke rikdom på jorden, men en dypere forbindelse med det guddommelige. Benedikt valgte å ofre sitt tidligere liv for et liv viet til Gud.
Benedikts Regel: Ydmykhet, Lydighet og Fellesskap
Benedikts Regel, som er en modell for klosterlivet i Vesten, legger stor vekt på ydmykhet, lydighet, og fellesskap. Disse verdiene er dypt forankret i budskapet til dagens evangelium. Å forlate alt og følge Jesus er ikke bare å gi fra seg alle materielle ting, men en forpliktelse til å leve et liv i tjeneste, bønn, og fellesskap med Gud og mennesker.
Evangeliet og Benedikts Liv: Paralleller og Betydning
I evangeliet taler Jesus om en fremtid der hans disipler skal sitte på troner og dømme. For Benedikt var imidlertid ikke disse tronene jordiske maktposisjoner. I stedet representerte de en plass i Guds rike, som kunne oppnås gjennom et liv i hellighet. Klosteret, hvor Benedikt trakk seg tilbake, ble et hellig sted for åndelig formasjon. Her kunne han erfare en form for ‘verdens gjenfødelse’ i det daglige livet, gjennom disiplin, bønn og arbeid. Ved å frasi seg fristelsene og tilknytningene til verden, ble klosteret en forberedelse til det evige liv.
Når vi ser på evangeliet i lys av Benedikts liv, er budskapet klart: Å forlate alt og følge Kristus er ikke bare en fysisk handling, men en indre formasjon som leder til en dypere forståelse av Guds rike. Som Jesus lover i evangeliet, er det gjennom dette offeret og denne hengivenheten at man mottar Guds nåde mangedoblet og det evige liv som arv.
Gjennom livet til den hellige Benedikt, blir vi også minnet om kraften i fellesskap og bønn. Hans Regel understreker viktigheten av å leve sammen i et samfunn hvor vi støtter hverandre i vår åndelige vekst. Dette reflekterer hvordan disiplene levde sammen og støttet hverandre i deres misjon.
Benedikts Prinsipper i Vårt Moderne Liv
I dagens travle og ofte kaotiske verden kan hellige Benedikts prinsipper være en kilde til ro og veiledning. Hans Regel understreker betydningen av bønn, arbeid, enkelhet, og
fellesskap. Disse prinsippene oppfordrer oss til å balansere våre liv ved å sette av tid for
refleksjon, disiplinere oss i våre gjøremål, revurdere materialisme og bygge sterke relasjoner med de rundt oss. I en tid preget av individualisme og isolasjon, er hellige Benedikts visdom om fellesskapets kraft særlig relevant. La oss ta inspirasjon fra hans hengivenhet og søke å sette Guds rike og kjærlig tjeneste i sentrum av våre liv. I vår egen tid og i våre egne liv, la oss finne inspirasjon i den hellige Benedikts hengivenhet og finne måter å forlate våre egne ‘marker’ for Kristi navns skyld. Det er ikke nødvendigvis bokstavelig å gi avkall på alt vi har, men snarere en indre holdning av å alltid sett Guds rike, og å tjene andre med kjærlighet og ydmykhet først.
Måtte den hellige Benedikt av Nursias eksempel på selvoppofrelse og fromhet inspirere oss til å søke Guds nærvær med fornyet iver og hengivenhet, og måtte vi alle være villige til å gi av oss selv for å tjene Guds rike. I en verden som alt for ofte er opptatt av materielle goder og selvopphøyelse, viser Benedikts liv og evangeliet oss om viktigheten av åndelig rikdom og ydmykhet.
Så, la oss gå frem med åpne hjerter, rede til å motta de mangedoble velsignelsene og det evige liv som Jesus lover i evangeliet, og måtte den hellige Benedikt av Nursia veilede oss på vår vei til åndelig oppfyllelse og hengivenhet til Guds vilje.
Hellige Benedikt, be for oss!
En Kort Biografi av den Hellige Benedikt
Den hellige Benedikt ble født rundt år 480 i Nursia, en liten by i Italia, inn i en velstående adelsfamilie. Sammen med sin tvillingsøster Scholastica, ble han oppdratt som en trofast kristen. Benedikt dro til Roma for å studere, men valgte å forlate byen for å unngå dens verdslige fristelser og fokusere på sin åndelige søken.
I sin søken etter åndelig renhet og hellighet, søkte Benedikt ensomhet og ble en eremitt i en hule ved Subiaco. Her levde han et liv preget av askese og bønn, og han ble snart kjent for sin hellighet og evne til å utføre mirakler. Under denne perioden viet han seg til å søke Guds vilje og leve i overensstemmelse med kristne verdier. Det er sagt at han kjempet mot kjødelige fristelser ved å rulle seg i tistler og torner for å oppnå renhet.
Etter tre år i ensomhet, hadde han overvunnet fristelser, og mange søkte ham ut for åndelig veiledning. Han grunnla tolv små klostre ved Subiaco, hvor han underviste disipler i å leve etter hans eksempel på hellighet, askese og bønn.
Omkring år 529, flyttet Benedikt til Montecassino. Her etablerte han et kloster som snart ble et åndelig sentrum. Det var også her han skrev sin berømte Regel for munker, kjent som Benedikts regel. Denne regelen ble en hjørnestein i det vestlige klostervesen og er fortsatt i bruk i dag. Den fokuserer på prinsippene “ora et labora” som betyr “bønn og arbeid”. Benedikts regel understreket viktigheten av daglig bønn, meditasjon, arbeid, og fellesskap som midler for åndelig vekst og utvikling. Den fremhevet også viktigheten av lydighet, ydmykhet og selvfornektelse som måter å etterligne Kristi liv på.
Benedikt var dedikert til å hjelpe sine munker til å finne en balanse mellom bønn og arbeid og trodde at gjennom dette kunne de finne sin vei til Gud. Han la stor vekt på fellesskap og mente at livet i et kloster kunne hjelpe individer i deres åndelige vekst ved å lære av hverandre og støtte hverandre i deres søken etter Guds nærvær.
Benedikt døde omkring år 547 og er anerkjent som en av de mest innflytelsesrike figurene innen klostervesenet. Hans arv lever videre gjennom Benediktinerordenen og de mange som fortsatt følger hans regel. Hans minnedag feires den 11. juli og han er en skytshelgen for Europa.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
