Herrens dåp

Hvorfor feirer vi Herrens dåp?
På denne dagen minnes vi at Jesus ble døpt i Jordan av Johannes Døperen. Dette markerer begynnelsen av Jesu offentlige virke. Johannes ryddet veien for Herren, og utropte Jesus som Guds lam. Guds treenige natur ble åpenbart på denne dagen. Kirken feirer Herrens dåp den første søndagen etter Herrens åpenbaring den 6. januar.

Hva skjedde da Jesus ble døpt?
Fortellingen om Jesu dåp finnes i alle de tre synoptiske evangeliene.

Matteus 3, 13-17
Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min sønn, den elskede, I ham har jeg min glede.»

Markus 1, 9-11
På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Lukas 3, 21-22
Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg. Den hellige ånd kom over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

Hvorfor ble Jesus døpt?
Den katolske kirkes katekisme sier (§5369) sier: «Jesu dåp betyr fra Hans side at Han tar imot og innleder sin sendelse som den lidende tjener. Han lar seg regne blant syndere; Han er allerede ‘Guds lam som tar bort verdens synd»’ (Joh 1,29); Han forbereder allerede nå sin blodige døds ‘dåp’. Allerede nå kommer Han for ‘å oppfylle all rettferdighet’ (Matt 3,15), det vil si at Han underkaster seg helt sin Fars vilje: Av kjærlighet går han med på å motta denne dødens dåp til tilgivelse for våre synder. Sønnens lydighet besvares av Faderens røst, for Sønnen har all hans yndest. Ånden, som Jesus er fylt av helt fra unnfangelsen, kommer og ‘blir over’ Ham (Joh 1, 32-33). Han blir Åndens kilde for hele menneskeslekten. Da han ble døpt, ‘åpnet himlene seg’ (Matt, 3-16), de som Adams synd hadde lukket; og vannet ble helliget ved at Jesus og Ånden stiger ned i det, som i et forspill til nyskaperverket.»

(§ 538): Evangeliene forteller at Jesus levde en tid alene i ørkenen, like etter at han var blitt døpt av Johannes. ‘Ånden drev ham ut i ødemarken’, og Jesus ble der i førti dager uten å spise; Han lever blant ville dyr, men engler går Ham til hånde. På slutten frister Satan Ham tre ganger og forsøker å sette Hans sønneforhold til Gud på prøve. Jesus tilbakeviser hans angrep, som sammenfatter Adams fristelser i paradiset og Israels fristelser i ørkenen, og djevelen forlot Ham så ‘inntil hans tid kom’ (Luk 4, 13).

(§ 539): «Evangelistene antyder hvilken mening denne hemmelighetsfulle hendelsen har for frelsesverket. Jesus er den nye Adam som forblir tro, der hvor den første falt for fristelsen. Jesus lever fullkomment opp til Israels kall: I motsetning til dem som den gang i førti år satte Gud på prøve i ørkenen, viser Jesus seg som Guds tjener i fullkommen lydighet mot Guds vilje. På denne måten overvinner Jesus djevelen: Han har ‘bundet den sterke’ og røvet det han eier (Mark 3,27). Jesu seier over fristelsen i ørkenen foregriper lidelsens seier, sønnens høyeste lydighet av kjærlighet til Faderen.»

(§540): «Jesu fristelse viser Guds Sønns måte å være Messias på, i rak motsetning til det Satan foreslår for Ham, og det menneskene ønsker Han skal være. Derfor har Kristus overvunnet fristeren for oss; for vi har jo ikke en yppersteprest ‘som er ute av stand til å føle med vår jordiske skrøpelighet; tvertimot, han er blitt prøvet i alt og har i likhet med oss fått kjenne de samme fristelser som vi – bare uten synd’ (Hebr 4,15). Hvert år forenes Kirken med Jesu ørkenmysterium gjennom langfastens førti dager.»

*

«Noen vil kanskje spørre: Han som selv var hellig, hvorfor ville han bli døpt? Merk dere derfor! Kristus blir døpt, ikke for at han skulle bli helliggjort av vannet, men for at vannet skulle helliggjøres ved ham.» St. Maximus at Torino

Hvem var Johannes Døperen?
I Matteus 3, 1-12 leser vi: På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja: «En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!»

Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og villhonning. Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.

Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ’Vi har Abraham som far’. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hver tre so ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Ikke lenge etter at Jesus begynte sitt offentlige virke, ble Johannes halshugget av Herodes Antipas (Matt 14, 1-12).

Var Jesus og døperen Johannes i slekt?
At Johannes og Jesus var nære slektninger kommer klart frem i evangeliefortellingene (Luk 1,36). Vi får ikke vite nøyaktig hvilken slektsrelasjon det er snakk om, men detaljene i fortellingen viser at det må være snakk om nært slektskap. Elisabet kan ha vært Marias tante eller kusine. I begge tilfeller betyr det at også Jesus og Johannes er nære slektninger.

Hvor mye eldre var Johannes enn Jesus?
Da engelen bragte Maria budskapet om unnfangelsen, var Elisabet «i sjette måned (Luk 1,36). Johannes var altså seks måneder eldre enn Jesus.

Var døperen Johannes en av disiplene?
Johannes beredte veien for Jesus. Slik kan man på en måte si at han var en disippel, siden han fulgte Jesu lære. Han regnes likevel ikke som en av apostlene, eller som en i den større gruppen av disipler.

Hvorfor blir han kalt døperen Johannes?
Han var forløperen til Jesus og regnes som den siste (og største) av Profetene. Hans gjerning besto i å få folk til å angre og bekjenne sine synder, og dåpen var et ytre tegn på anger.  Dette var en del av jødisk tradisjon, men nåden som ble tilbudt ved Jesu frelsesverk ble først mulig ved den kristne sakramentale dåp.

Hva symboliserer duen i fortellingen om Jesu dåp?
Den katolske kirkes katekisme sier (§ 701) sier: «Henimot slutten av syndfloden (hvis symbolikk angår dåpen) kommer den duen Noa sendte av gårde, tilbake med en frisk olivengren i nebbet, tegn på at jorden på nytt er beboelig. Når Kristus stiger opp av vannet etter dåpen, stiger Den Hellige Ånd i en dues skikkelse ned over ham og blir der. Ånden stiger ned i og forblir i de døptes rensede hjerter. I noen kirker blir den hellige eukaristi oppbevart i en dueformet metallbeholder (columbarium) som henger over alteret. Duen som symbol på Den Hellige Ånd er tradisjonell i kristen ikonografi.!»

Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm

Relaterte artikler
spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF