Vi i EWTN Norge har fått mange spørsmål fra våre lyttere og lesere om hvorfor pave Frans er så opptatt av kjønnsideologi. Vi har spurt kateket Peder Josef Foss om han kan hjelpe oss å svar på dette spørsmålet.
Hvorfor advarer Pave Frans mot kjønnsideologi?
av Peder Josef Foss
Pave Frans har i løpet av sitt pontifikat advart mot ‘kjønnsideologi’. I et intervju i mars 2023, kalte Pave Frans den nye ideologien som nå forfektes omkring kjønn og såkalt ‘transseksualitet’ for «en av de farligste ideologiske koloniseringene.» Det er ikke første gang han har uttalt seg om dette temaet; tilbake i 2015 kritiserte han disse teoriene ettersom de «ikke respekterer skapelsens orden.» Hva betyr dette og hvorfor ordlegger han seg så sterkt som han gjør?
Hva er kjønnsteori?
Kjønnsteori har sitt opphav i antropologien på 1950-tallet, spesielt i anglosfæren, og har siden 70- og 80-tallet vært svært utbredt på universiteter i Vesten. Den formuleres på flere forskjellige måter, men går ut på at inndelingen av mennesker som enten menn eller kvinner (med tilhørende «roller», forventninger, normer, klesstil, osv.) er samfunnets konstruksjon. Ens «biologiske kjønn» (som medisinen forholder seg til) er ifølge teorien ikke bestemmende for ens «kjønnsidentitet» (den ‘maskuline’ eller ‘feminine’ sosiale adferden) – den kan man bestemme selv. Fenomenet «transseksualitet», som bygger på denne teorien, innebærer at en mann eller kvinne «identifiserer seg» som det motsatte kjønn sett fra biologiens side.
Filosofisk sett er denne teorien knyttet til eksistensialismen (Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoirs, Michel Foucault), som benekter at det finnes en fastsatt menneskenatur som har følger for hvordan vi burde leve – vi er frie til å skape vår egen mening og å følge de kriterier for oppførsel som lar oss leve «autentiske»; eksistens før essens. Den er også tett forbundet med feminismen (de Beauvoirs, Virginia Woolf), som ved kjønnsteori hevder å frigjøre kvinner fra de restriktive kravene et mannsdominert samfunn har undertrykt dem ved.
Hva er «skapelsens orden» i Kirkens språk?
Kirken har en annerledes antropologi (lære om hva mennesket er), sammenlignet med den beskrevet ovenfor. Den er forankret i en betraktning av naturen og i den kristne åpenbaring. Alle ting som finnes, er skapt av Gud i visdom og godhet. Fordi Gud er vis har alle ting en indre hensikt som Han har fastsatt, og fordi Han er god vet vi at skapninger ved å følge den hensikten, den planen Han har for dem, vil oppnå sitt mål. De fleste skapninger har ikke noe valg når det gjelder å handle med eller mot Guds plan, men menneskene er et unntak – de er skapt i Guds bilde og har dermed fri vilje.
I Første Mosebok står det: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1 Mos 1,27). Kjønn er medfødt og avgjort av Gud.
Hva sier Kirken om personer som kaller seg ‘trans’?
Hun sier først det hun sier til alle mennesker: «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham.» (1 Joh 4,16). Med denne kjærligheten har Han skapt alle mennesker med alt de er og har. Han elsker hele mennesket, ikke bare en del av det.
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp i din bok,
de fikk form før én av dem var kommet. (Sal 139,14-16)
Det er ingen som er født i ‘feil kropp’; alle er skapt av Gud på underfullt vis slik de er, med den kroppen de har. Å lære å elske seg selv på rett måte kan være vanskelig i dag. Hele kulturen sier oss at vi er fullstendig frie til å bli den vi vil være, og dette høres bra ut. Men det fører til fortvilelse hos dem som ikke får til å bli så pen, så sterk, så flink, så flott som ‘alle andre’. Kirken viser til et alternativ: Gud har en plan for alle mennesker, som er for dem og bare dem. Suksess i livet kan ikke måles opp mot andre, men måles opp mot den planen, om man lar seg elske av Gud på den måten Han vet er best.
Kjønnet vi ble født med er en gave, en del av den veien Gud har lagt ut for oss. Vil vi finne ekte og varig glede, burde vi bruke den gaven til det fulleste. En persons kjønn medfører konsekvenser for hvordan man lever livet sitt, hva man gjør, hva man ikke kan gjøre, og hvordan samfunnet behandler en. Vi bør ikke la verden ta fra oss gleden over å leve i den kroppen vi ble skapt med, men «bære kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud.» (Rom 12,1). Til slutt:
«Vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke tilhører dere selv? Dere er dyrt kjøpt. Ær da Gud med deres legeme.» (1 Kor 6,19-20)
