Vi har nettopp feiret 8 desember, en stor fest for Jomfru Maria. I katolske land er dette en stor fest og fridag, og mange lokale skikker er knyttet til den.
Dette kunne jeg skrive mye om, men poenget er et annet, poenget er Marias tillitsfulle svar på det umulige og nesten umenneskelige hun blir spurt om:
«Her er jeg! Jeg vil tjene Herren. Jeg vil at det du sa, skal skje med meg!» Og engelen forlot henne.[1]
Maria fikk en oppgave av Gud som var større en det et menneske normalt ville makte å ta på seg, men hun sa ja; «ecce ancilla Domini fiat mihi secundum verbum tuum», lyder setningen på latin. Marias «FIAT» skulle være vårt motto, vårt ledemotiv, vårt «fiat» skulle være like tillitsfullt som Marias.
Måtte vi også tørre å stole fullt og fast på Gud når livet blir vanskelig, når problemene tårner seg opp og vi ikke ser noen utvei.
Også Job, etter all lidelse han måtte gjennomgå, ser at Gud kan gjøre det umulige mulig, fordi ingen ting er umulig for Gud.
Da svarte Job Herren og sa:
Jeg vet at du makter alt.
Ingen ting er umulig for deg når du vil det.
Hvem skjuler din plan med uforstand?
For jeg har talt uten å forstå
om det som er så underfullt at jeg ikke fatter det.
Så hør på det jeg nå sier:
Jeg vil spørre deg, så kan du lære meg.
Før hadde jeg bare hørt rykter om deg.
Nå har jeg sett deg med egne øyne.
Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer
i støv og aske.[2]
Motløshet er på sett og vis blitt vår tids svepe, vi ser oss omkring og hva ser vi?
Elendighet på alle kanter. Det er så altfor lett å miste motet, så altfor lett å synke ned i håpløshet og mismot.
Depresjon er nesten blitt en folkesykdom, vi ser ingen utvei.
Måtte vi tørre å la tillit til Gud overvinne engstelse, uro og bekymring, måtte vi klare å si med Job:
Jeg vet at du makter alt.
Ingen ting er umulig for deg når du vil det
av sr Ragnhild Marie op
[1] Luk 1, 38
[2] Job 42, 1
