Julaften
Av Peder Josef Foss
I morgen skal jordens ondskap slettes ut, og verdens Frelser skal herske over oss. (Julaftens alleluiavers)
På julekvelden når adventstidens gledesfylte forventning sitt høydepunkt. Snart kommer Frelseren til syne. Han kommer ikke som en mektig hersker prydet med gull og stas, han blir ikke født i et slott. Foreldrene Hans har ikke engang funnet et vertshus eller et herberge hvor de kan være. Ingen verdslig konges velkomst venter ham; ytterst få får det engang med seg at Verdens Lys er født.
Midt i syndens mørke stråler Han frem. Midt på natten, da en dyp stillhet hersket overalt, fór ditt allmektige ord ned på jorden fra din kongetrone. (Vis 18,14-15). Ja, Guds Ord selv, fra evighet av allmektig, allvitende og salig, Han som med Faderen og Den Hellige Ånd skapte og opprettholder alt, for hvem hele verden er uendelig liten, trådte inn i det Han hadde skapt for å forløse det.
En lysende kjerub, Lucifer, ville tilrane seg Guds trone og gjøre seg Gud lik. Han opphøyet seg og fordi han ikke sto i sannheten (Joh 8,44), ble han styrtet like til helvete. For å oppheve løgnens og mørkets herredømme i menneskene, som ved slangens list var forført bort fra den salighet de ble lovet, steg Gud Sønnen frivillig ned og skjulte sin guddom i et lite guttebarn i en krybbe! Han som ikke var Gud ville stige opp og ble styrtet ned; Han som er Gud ville stige ned for å løfte andre opp.
Han hørte sin tjener Davids bønn: Herre, bøy din himmel og stig ned, rør ved fjellene så det ryker av dem! (Sal 144,5). Vi, stolte mennesker, hadde opphøyd oss som fjell, fulle av hovmod og selvhevdelse til tross for at vi ikke er annet enn støv. Men Han som er ble som et støvkorn, Han berører fjellene med sin kjærlighets ild så deres forfengelighet kan fordufte som røyk. Jesusbarnet er lite, men i et opphøyd hjerte får det ikke plass.
Av en ren Jomfru lar Sannheten selv seg føde til verden, for å hellige oss, forfengelige løgnere, i sannheten (Joh 17,19). Han så menneskeslekten falle dypere og dypere, men Han innhentet oss og avslørte at vår visdom er dårskap. Julen er begynnelsen på Hans felttog for å gjenerobre vår natur og gjenforene den med seg – Han blir delaktig i vår natur for at vi kan bli delaktige i Hans (Den katolske kirkes katekisme, nr. 460; 2 Pet 1,4).
Moren Hans legger Ham i en krybbe, som dyr spiser fra, som et varsel om at Hans Legeme og Blod skal ofres for at vi, som ved synd gjorde oss lik dyr, kan spise og drikke det og påny bli Gud lik. Hvor ubegripelig er vel ikke den kjærligheten? Hva kan vi gjøre annet enn å ile til Betlehem for å falle på kne for kongenes Konge i takk og i frydesang?
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
