Juletiden

Juletiden

Hvorfor feirer vi jul?
Kirken feirer «Guds underfulle verk» gjennom offentlig tilbedelse og liturgi, og minnes derved frelseshistoriens store og viktige hendelser. Høytiden Herrens fødsel er feiringen av det historiske øyeblikk da Guds sønn ble menneske for vår frelses skyld – i kjærlig lydighet mot Faderen og i frelsende kjærlighet til oss, med Korset som endepunkt.

Hvor hører vi om julen i Bibelen?
Herrens fødsel som vi feirer, er gjenfortalt i evangeliene etter Matteus 1,18-25 og Lukas 2,1- 20. De to evangelistene legger vekt på̊ forskjellige ting i sine fremstillinger. Matteus var selv jøde, og han skrev for et jødisk publikum. For ham var det derfor naturlig å legge vekt på det som oppfylte profetiene om Kristi komme i Det gamle testamentet.

Lukas, som var en gresk lege, vil fortelle konkret om det som skjedde (Luk 1,1). Hans inngående beretning om engelens budskap tror man bygger på samtaler han hadde med Jesu mor, Den hellige jomfru Maria.

Hva er Juletiden?
Juletiden er en av høytidene i det liturgiske år. Den regnes som kirkeårets nest viktigste etter påsketiden. Den følger etter adventstiden, som er en tid for forberedelse. Feiringen av Herrens fødsel varer gjennom hele juletiden, som begynner på juleaften fordi vi feirer at Han ble født den 25. desember. Juletiden varer helt frem til Herrens dåp, den første søndagen etter Epifani (Herrens åpenbaring). Slik ledes vi gjennom juletiden fra Herrens fødsel frem til begynnelsen av Hans virke, da Han ble døpt i Jordan.

Hva er juleoktaven?
Med Juledag begynner juleoktaven. Oktav i katolsk liturgisk sammenheng bygger på en jødisk tradisjon og er en periode på åtte dager som følger en viktig festdag i kirkeåret. I løpet av juleoktaven feirer vi festen for Den hellige familie, og oktaven avsluttes 1. januar med festen for Guds hellige mor Maria. Denne tittelen ble gitt henne av de tidlige kirkekonsilene, for å forsvare Sønnens guddommelighet mot de som hevdet at Han ikke var Gud.

I juleoktaven legges det heller ikke skjul på omkostningene ved frelsen, og det å være en Jesu disippel. Kirken minnes De uskyldige barn i Betlehem som ble drept da Herodes lette desperat etter Messias, og vi feirer den hellige Stefan, Kirkens første martyr.

Hvordan kan vi vite at Jesus ble født I Betlehem?
Både profeten Mika i Det gamle testamentet og evangeliene (Matt 2 og Luk 2) peker mot Betlehem. Kunnskapen om at dette var Jesu fødested ble overlevert fra generasjon til generasjon av kristne i Judea. I det tredje århundre e.Kr. skrev Origenes av Alexandria:

«I Betlehem er hulen utpekt, og krybben der Han lå svøpt. Det fortelles, både der og blant folk som er fremmede for troen, at det virkelig var tilfelle at Jesus ble født i denne hulen, og at Han ble tilbedt og æret av de kristne.»

I det fjerde århundre dro Helena, keiser Konstantins mor, til Det hellige land for å finne de viktige stedene i kristenheten. Med hjelp fra lokalbefolkningen fant hun stedene for Jesu fødsel, Hans korsfestelse og oppstandelse. I dag står henholdsvis Fødselskirken og Den hellige gravs kirke disse stedene.

Er 25. desember Jesu fødselsdag?
Den katolske Kirke har ikke noen spesiell lære om tidspunktet for Jesu fødsel. Det kan være at et minne fra tidligkirken har ført til denne datoen, eller den kan ha en rent symbolsk betydning. Etter at Romerriket ble kristnet, var det vanlig å erstatte hedenske templer med kristne kirker, og det samme kunne gjelde skikker. Men når det gjelder datoen for Jesu fødsel, er det flere teologer som mener dette ikke er tilfelle. Pave Benedikt XVI (den gang Joseph Kardinal Ratzinger) skrev følgende i sitt teologiske verk The Spirit of the Liturgy: «De gamle teoriene om at 25. desember var innført i Roma som et kristent svar på Mithras-myten eller den ubeseirede sols kultus, er ikke lenger holdbare.»

Hvorfor kom hyrdene til Jesusbarnet?
Englene på marken viste seg for hyrdene og forkynte at Jesus var født (Luk 2, 8-15). Den dypere mening ved dette besøket er at Han er Guds lam og vårt påskeoffer. Det viser at helt fra Jesu fødsel av, var det meningen at han skulle dø for våre synder, som det fullkomne offer.

Hvem var hyrdene i fortellingen om Jesu fødsel?
De nevnes ikke med navn, men de spiller en viktig rolle i fortellingen. Det var ikke konger og storfolk som fikk møte Jesusbarnet først, Menneskesønnen ble åpenbart for noen enkle gjetere som befant seg på Betlehemsmarken da det skjedde.

Hva sa engelen til gjeterne da Jesus var født?
I Evangeliet etter Lukas 2,10-14 hører vi: Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var englene omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden bant mennesker Gud har glede i!»

Hvorfor valgte Gud gjetere til å motta det himmelske budskap?
Skriften skildrer Messias som både hyrde og offer for sjelene. David var en gjetergutt da han ble valgt til å være både hyrde og konge for Guds folk. Kristus, Davids etterfølger, er den evige hyrde for Guds utvalgte folk, Israel.

Skriften skildrer også Messias som et lam, som vil bli slaktet. Påskelammet i 2. Mosebok, som Israelsfolket slaktet for selv å få leve, peker frem mot Jesus som døde for å frelse oss.

Jesaja snakker også om lammet «som føres bort for å slaktes.» (Jes. 53) . I Johannesevangeliet og Johannesbrevene blir Jesus eksplisitt kalt «Guds lam.»

Den katolske kirkes katekisme (§ 608) sier: Etter å ha gått med på å meddele Jesus dåpen på samme måte som til synderne, erkjente og utpekte Johannes Døper Ham som «Guds lam som tar bort verdens synd» (Joh 1,29). På denne måten viser han at Jesus både er den lidende tjener som, uten å åpne sin munn, lar seg føre til slaktebenken (Jesaja 53,7) og bærer de manges synd, og på samme tid påskelammet som symboliserer Israels befrielse ved den første påske (Ex 12,3-14). Hele Kristi liv er preget av årsaken til at Han er kommet: «for å tjene og gi mitt liv som løsepenger for de mange» (Mark 10,45).

I lys av dette blir det naturlig at englene åpenbarer Kristi fødsel til gjeterne, og at de blir blant de første til prise og tilbe Ham.

Ble Jesus født i en hule eller i en stall?
Det er ikke usannsynlig at Jesus ble født i en hule som tjente som stall. Bergene i Judea består av myk sten, med gode forhold for huler, både naturlige og utgravde. Husene ble gjerne bygd i tilknytning til en slik hule.

Når det fortelles at Jesus ble født i en hule som ble brukt som stall, viser det at Jesus av egen vilje ble født i fattige kår. I en midnattsmesse i 1978, sa Den hellige Johannes Paul II:

«For helt å kunne forstå innholdet i denne begivenheten og realiteten i dette øyeblikket, la oss huske hendelsen akkurat som den var. Jesus ble født i ekstrem fattigdom, i en stall i en hule utenfor byen, fordi folket i Betlehem nektet å ta imot Moren og Josef. Det var ikke plass til dem noe sted. Verden var fra første stund ugjestmild overfor den Gud som var i ferd med å la seg føde som menneske.»

Hvorfor ble Jesus født under så fattigslige forhold?
Der og da var det altså ikke plass for Josef og Maria i herberget. Men på et dypere plan får den fattigslige rammen rundt Jesu fødsel oss til å forstå hvor mye Han måtte ofre for å bli menneske. I brevet til Filipperne 2,5-7, skriver Paulus: «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.»

Den katolske kirkes katekisme (Paragraf 525-526) sier: «Jesus ble født i en fattigslig stall, i en fattig familie; noen enkle gjetere var de første vitner til det som skjedde. I slik armod åpenbares Himmelens herlighet. Aldri går Kirken trett av å lovsynge den nattens herlighet. … «Å bli som barn» for Gud er betingelsen for å komme inn i Guds rike; derfor er det nødvendig å ydmyke seg selv, å bli liten; ja, enda mer, vi må «fødes ovenfra» (Joh 3,7), bli «født av Gud» (Joh 1,13) for å «bli Guds barn» (Joh 1,12). Julens mysterium fullbyrdes i oss når Kristus «tar form» i oss (Gal, 4,19).

Hvorfor ble Jesus lagt I en krybbe?
I sitt apostoliske brev Admirabile Signum (Om Julekrybbens mening og betydning), sa pave Frans: «Da Guds sønn kom til verden, ble han lagt i en krybbe som var matfat for dyr. Hans første seng var av høy, og selv var han «brødet som er kommet ned fra Himmelen» (Joh 6,41). St. Augustin og flere av de andre kirkefedrene var opptatt av denne symbolikken: «Lagt i en krybbe ble han vår føde» (Preken 189, 4). Julekrybben peker mot flere av mysteriene i Jesu liv, og tar dem inn i vår hverdag».

Hva er historien bak Julekrybben?
Ifølge Den hellige Bonaventuras bok Den hellige Frans av Assisis liv, så den første julekrybben dagens lys i den italienske byen Greccio i 1223. Frans hadde nettopp vært på pilegrimsreise til Det hellige land hvor han hadde sett stedet der Jesus ble født. Han ble inspirert til å fornye troen hos folket i Greccio som hadde gjort det å gi gaver til en hovedsak ved Julen. Som diakon ville han vise fødselsscenen til dem i stedet for å bare fortelle om den.

Pave Honorius III ga Frans tillatelse til å illustrere Herrens fødsel med høy, en okse og et esel i en hule i Greccio. Bonaventura forteller: «så holdt Frans en preken om Fødselen i stallen, og den fattige Kongen. Han fikk seg ikke til å si navnet av bare kjærlighet, så han kalte Ham Betlehemsbarnet.»

I løpet av de neste 200 år spredte denne skikken seg over hele Europa. I dag er feires den med spesiell glød og iver blant italienere. Både kirker og byer lager kunstferdige julekrybber, og på den tredje søndag i advent velsigner paven «I Bambelli», figurene av Jesusbarnet. Barn får i oppgave å legge Jesusbarnet i krybben når julen kommer.

Hvor mange ganger er Jesus nevnt i Det gamle testamentet?
Selv om navnet Jesus aldri forekommer i Det gamle testamentet, er det utallige eksempler på̊ profetier om Jesus. Den katolske kirkes katekisme (§ 522) sier: «Guds sønns komme til jorden er slik en storhending at Gud gjennom århundrer ville forberede den. Alle riter og ofringer, alle skikkelser og symboler i den «første pakt» (Hebr 9,15) lar Han løpe sammen i Kristus. Han varsler Hans komme med profetenes munn, den ene etter den andre, i Israel. Også i hedningenes hjerter varsler Han en vag forventning om slikt et komme.»

Hvem forberedte veien for Jesus?
Den katolske kirkes katekisme (§ 523-524) sier: «Den hellige Johannes Døper er Herrens nærmeste forløper, sendt for å gjøre veien rede for Ham. Han er «Den Høyestes profet» (Luk 1,76) som er større enn alle profeter, han er den siste profet, han innvarsler Evangeliet; allerede i mors liv hilser han Kristi komme og gleder seg over å være «brudgommens venn» (Joh 3,29), som han sier er «Guds lam som tar bort verdens synd» (Joh 1,29). Han går i forveien for Jesus «i Elias ånd og kraft» (Luk 1,17), og vitner om Ham ved sin forkynnelse, sin omvendelsesdåp og til sist ved sin martyrdød.»

I adventstidens liturgi feirer Kirken denne urgamle forventningen om Messias. Gjennom den lange forberedelsen av Frelserens komme, fornyer de troende sitt inderlige ønske om Hans gjenkomst. Ved å feire forløperens fødsel og martyrdød, forener Kirken seg med hans lengsel: «Han skal vokse, jeg skal avta.»

Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm

Relaterte artikler

Advent | p. Reidar

Om Mariakonsekrasjon

spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF