Korsets tre – motsvaret til Kunnskapens tre i Edens have

Festen for korsets opphøyelse har sin bakgrunn i en fest til minne om innvielsen av Gravkirken i Jerusalem. Kirken Ble bygget av Keiser Konstantin, og den innviet den 14. September i år 335 e.kr. Ni år forut for dette ble det sanne kors funnet på samme sted av keiserinne Helena. I de byene man hadde større relikvier av korset, altså Jerusalem, Roma og Konstantinopel, ble det vanlig med en høytidelig seremoni der korsrelikviene ble vist frem for de troende og denne ble kalt opphøyelsen av korset. Korset er det fremste av alle Kristus-symbol; på korsets tre led og døde Vår Frelser, for vår frelses skyld. Men heller ikke metoden Vår Frelser ble henrettet på, er tilfeldig.

På samme måte som Kristus er den nye Adam, og Jomfru Maria den nye Eva, stiller Gud opp korset som motsvaret til “dødens tre”, altså treet i Edens have. Dette er ett gjennomgående tema i hymnen “Crux fidelis” som synges under langfredagsliturgien; “Dypt i synd og død falt Adam da han krenket treets frukt. Men av medynk med sin skapning øvet Gud sin miskunns makt. Opp mot dødens tre han stiller treet som oss liv har bragt”. Prefasjonen til festdagens messe lyder like sterkt; “Etter din vilje ble menneskeslektens frelse fullbyrdet på korsets tre, så livet kunne gjenoppstå fra dødens utspring”.

Guds enbårne sønn ofret seg selv på korset for å frelse menneskene, han blir henrettet som en røver; sammen med to andre røvere. Som den Hellige Apostelen Paulus sier; “Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden – ja, døden på et kors! Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle andre”. I sin lydighet til døden, gjenoppretter han det brudd forårsaket av Adams fall, og hans offerdød skjer ved en henrettelsesmetode tilegnet slaver, opprørere, pirater og kriminelle, korset var derfor i datidens Romerike ett symbol på vanære, og det var en langsom og smertefull død som ventet dem som dømtes til korsfestelse.

Jomfru Maria gjennomgår ved korsets tre sitt eget martyrium i det hennes hjerte “blir gjennomboret av ett sverd”. Med henblikk på at det i morgen (den 15. September) er minnedagen for Den Salige Jomfru Marias syv smerter, er det verdt å nevne at all den smerte Kristus gjennomgikk på korset, gjenlød i Marias hjerte der hun tok del i Hans lidelse, og hun under korsets tre ble satt til å være hele menneskeslektens Mor (Joh. 19,25-27). Den nye Eva fikk ingen kunnskapens frukt å spise, det var Hennes «livs frukt» som hang på livets tre; “Kors du trofaste og edle fremfor alle skogens trær. Aldri bar et tre på jorden løv og blomst som du! Salig korset, salig naglen som så dyr en byrde bar.” (Crux fidelis).

Bønn
Barmhjertige, evige Gud, etter din vilje led din enbårne Sønn døden på korset for å frelse menneskeslekten. Gi at vi som på jorden har fått del i dette Kristi Mysterium, får motta frukten av hans gjenløsningsverk i himmelen, han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Av Gunnar Halle, 14.september 2022

Kilder og referanser;

www.katolsk.no/helgenbiografier/historisk/sep14

-Messebok for søndager og festdager, St. Olav forlag 2011.

-The Daily Missal and Liturgical Manual, Baronius Press 2009.

– Bønnebok for den katolske kirke, St. Olav forlag 1990

Bibelsitater er tatt fra messeboken.

Relaterte artikler

Om avlat

Katekeser

spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF