Dagens refleksjon 10. mai, 2024 – Kristi Himmelfart er ikke trist
Høytiden for Kristi Himmelfart kan ved første øyenkast virke litt bittersøt. Gjennom Påskens førti dager har vi gledet oss inderlig sammen med disiplene over synet av Herren (jfr. Joh 20,20), den oppstandne Frelser og Hans herliggjorte legeme, og nå drar Han fra oss! Men da bør vi grunne litt på det Han sa før sin lidelse og død:
Dersom dere elsket meg, var dere glade over at jeg går til Faderen (Joh 14,28) og
Det er til gagn for dere at jeg går bort. (Joh 16,7)
I dag ser vi fullendelsen av Kristi verk på jord – ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. (Matt 3,13). I sin guddommelige natur har Gud Sønnen fra evighet av sin bolig med Faderen og Den Hellige Ånd i Himmelen; det er i sin menneskelige natur (som Menneskesønnen) at Han steg ned og deretter opp. Han steg ned ved å bli unnfanget ved Ånden og født av Jomfru Maria. Ved å lide døden på Korset steg Han dypere ned, til Dødsriket, for å herje det og plyndre det for rettferdige sjeler. Ved oppstandelsen og himmelferden stiger Han opp og fører de fangene Han har forløst med seg i triumf – Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver. (Ef 4,8; jfr. Sal 68,19). Dette viser hvor sant det er at den som setter seg selv lavt, skal settes høyt (Matt 23,12).
Kristus herliggjøres av Faderen og innsettes som Konge på Sion (Sal 2,6), dvs. i Det himmelske Jerusalem. For den som elsker Kristus er det til stor glede at Han nå hersker som Konge. Derfra hersker Han over Himmel og jord og skjenker sin gaver til menneskene, fruktene av Hans frelsesverk på Korset, formidlet fra Hodet gjennom Legemet, Kirken.
En annen fordel ved Himmelferden er at vi nå må heve blikket og ha vårt hjerte i Himmelen hvis vi vil være hos Kristus. Var Han fremdeles på jorden kunne folk ha tatt til takke med å forflyttet seg fysisk for fysisk å se og være sammen med Herren. Men nå som Han er i Himmelen må forflytningen være fra synd til rettferdighet, vantro til tro, død til liv. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. (Joh 20,29). Nå ser vi hvorfor det er sant. Når Kristus er steget opp kan Ånden stige ned og virkeliggjøre Kristi nærvær i ånd og sannhet.
En tredje vinning er at det nå finnes en bro mellom Himmel og jord som ikke var der før; Himmelrikets porter er nå åpnet for dem som vender om og tror på Kristus. Døden har mistet sin kraft. Dette er nok en grunn som viser at Kirken ikke kan vakle eller falle fra: hennes Hode er Kristus, Lammet som ble slaktet, men som ikke mer kan dø. Den synlige Kirke på jord, med sine biskoper i kommunion med paven, veiledes av den Ånd som sendes av Faderen og Sønnen, og derfor er den en trygg farkost.
Kristus steg også opp for å gjøre i stand et sted for oss: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? (Joh 14,1-3). Brudgommen er gått forut for Bruden for å stelle bryllupsfesten i stand, og vi trenger ikke å leve for det som er her nede lenger, for nå er vårt mål i Himmelen. Vår plass er ikke lenger her nede, den er der oppe; alt som gjenstår er at vi svarer på innbydelsen, forblir trofaste mot den og får komme hjem.
Og samtidig som Herren er steget opp til Himmelen og ikke er på jorden som før, så lovet Han å være med oss alle dager (Matt 28,20). Han veileder og er med oss gjennom Kirken, Han fornyer sitt korsoffer på alteret i hver eneste messe, Han gir seg selv legemlig til oss i Eukaristien, Han tilgir våre synder i Skriftemålet, Han lar nye barn begraves og oppstå til nytt liv i dåpen, Han underviser oss ved sitt ord gjennom opplesning av Skriftene og ved Kirkens forkynnelse, Han er hos oss hver gang vi ber, Han beskytter oss med sine hellige engler og gir oss gode gaver på de helliges forbønn, og Han viser seg for oss i de svakeste og fattigste blant oss for at vi skal øves i ydmykhet og nestekjærlighet.
Slik Han steg opp skal Han ved verdens ende komme igjen som dommer for levende og døde, og hver og en av oss skal møte Ham som dommer når vi dør. Måtte vi våke og være forberedt på Hans rettferdige dom ved å etterligne Ham og gjøre bruk av den nåden Han gir oss, så vi får høre de salige ordene: Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. (Matt 25,34)
