Kristi Himmelfart

Hva feirer vi Kristi himmelfartsdag?
Før Han forlot disiplene og dro opp til himmelen, bød Han apostlene å fortsette den frelsesgjerning Han hadde begynt, i det han sa:

«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Mt. 28,18-20)

Når feirer vi Kristi Himmelfart?
Vi feirer den på torsdag, på den førtiende dag etter påske.

«I dag steg Jesus opp til himmelen; la våre hjerter stige opp med ham.» (Den hellige Augustin)

Hva sier bibelen om Kristi Himmelfart?
I Apostlenes gjerninger forteller Lukas om da Jesus for opp til himmelen:

I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt. Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»

Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»( Apg 1,1-11)

Vi hører også om Kristi himmelfart i Paulus’ første brev til Timoteus:

Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort. Han ble åpenbart i kjøtt og blod,
rettferdiggjort i Ånden, sett av engler, forkynt for folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet. (1 Tim3,16)

Apostelen Peter nevner også Kristi himmelfart i sitt første brev:

Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham. (1 Pet 3,21-22)

«Når Han er i himmelen, er Han også med oss; og når vi er på jorden er vi med Ham. Han er her med oss ved sin guddommelighet, sin makt og sin kjærlighet. Vi kan ikke være i himmelen slik Han er på jorden ved sin guddommelighet, men vi kan være der gjennom kjærlighet.» (Den hellige Augustin)

Hva hendte da Jesus for opp til himmelen?
Den katolske kirkes katekisme § 659-660 sier:

«Og etter at Herren Jesus hadde talt til dem, ble han tatt opp til himmelen og tok sete ved Guds høyre hånd» (Mark 16,19). Kristi legeme ble herliggjort i det øyeblikk Han sto opp fra de døde, slik vi ser av de nye og overnaturlige egenskaper Hans legeme nå er i varig besittelse av. Men i løpet av de førti dager, da Han spiser og drikker med disiplene i full fortrolighet og underviser dem om Guds rike, forblir Hans herlighet skjult under et vanlig menneskes skikkelse. Den siste gang Jesus viser seg avsluttes med at Hans menneskenatur på en ugjenkallelig måte går inn til den guddommelige herlighet, symbolisert ved skyen og himmelen, hvor han fra nå av sitter ved Guds høyre hånd. Det er kun som et enestående unntak at han viser seg for Paulus, ‘et foster, som brått kom til verden’ (1 Kor 15,8), for å gjøre ham til apostel.»

§660: «Den måten den oppstandnes herlighet er skjult på i denne tiden, lar seg ane ut fra de hemmelighetsfulle ord som sies til Maria Magdalena: ‘For jeg er ennå ikke dratt opp til min far. Gå nå til mine brødre og si til dem at jeg nå drar opp til ham som er både min og deres Far, både min og deres Gud’ (Joh 20,17). Dette viser at det er en forskjell i den måten den oppstandne Kristi herlighet åpenbares på, og den som tilhører Kristus, opphøyet til Faderens høyre hånd. Himmelfarten, en begivenhet som både er historisk og transcendent, betegner overgangen fra den ene tilstand til den andre.»

Hvem var til stede da Jesus for opp til himmelen?
Skriften nevner eksplisitt «de elleve disiplene;» den indre sirkel blant de som fulgte Kristus. Selv om Matteus bare nevner de elleve (Judas manglet), kan vi anta at Hans Mor og andre disipler også var til stede.

Hva betyr Kristi Himmelfart for oss?
Den katolske kirkes katekisme §661 sier:

«Mennesket, overlatt til sine naturlige krefter, har ikke adgang til min Fars hus» (Joh 14,2), til livet og gleden hos Gud. Kristus alene har kunnet gå opp denne veien, slik at Han kunne ‘gi oss, sine lemmer, visshet om at vi skal følge etter der hvor han, vårt hode og vårt opphav, er gått forut’» Katekismen forklarer videre i §662-664:

«’Mens jeg, når jeg nå heves over jorden, da skal jeg dra alle til meg’ (Joh 12,32). Kristi opphøyelse på korset betyr og varsler om himmelfartens opphøyelse til himmelen. Den er begynnelsen på den. Jesus Kristus, den eneste prest i den nye og evige pakt, ‘trådte ikke inn i et tempel som var blitt til ved menneskehånd, nei, inn i selve himmelen gikk han, for å tre frem som vår hjelper for Guds åsyn’ (Hebr 9,24). I himmelen utøver Kristus til stadighet sitt prestedømme, ‘alltid lever han og kan gå i forbønn for dem som gjennom ham går til Gud’ (Hebr 7,25). Som ‘yppersteprest for de velsignelser som er i vente’ (Hebr 9,11), er Han midtpunkt og hovedselebrant i liturgien til ære for Faderen i himlene.»

§663: «Fra nå av sitter Kristus ved Faderens høyre hånd: Ved Faderens høyre hånd forstår vi guddommens herlighet og ære, hvor Han som var Guds Sønn før alle evigheter som Gud og av samme vesen som Faderen, satte seg i legemlig forstand, etter å ha tatt kjød og etter at Hans kjød var blitt herliggjort.»

§664: «Når Sønnen tar sete ved Faderens høyre hånd, betyr det at Messias’ styringstid innledes, som oppfyllelse av det syn profeten Daniel fikk angående Menneskesønnen: ‘Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå, hans rike går aldri til grunne’ (Dan 7,14). Fra nå av er apostlene vitner om riket som det ikke skal være ende på.»

Hva er forskjellen på opptagelse i himmelen og himmelfart?
Jesus for opp til himmelen ved egen kraft. Slik var det ikke med Maria og hennes herliggjorte legeme. Det skjedde ved en bestemmelse og en handling utført av Gud.

Hvilke instruksjoner ga Jesus til sine disipler før han vendte tilbake til himmelen?
I sin preken på Kristi himmelfartsdag i 1979 sa Pave Johannes Paul II:

«I skriften finner vi hele betydningen av Kristi himmelfart oppsummert for oss. Rikdommen i dette mysteriet utkrystalliserer seg i to utsagn: Jesus instruerte disiplene, og inntok deretter sin plass ved Faderens høyre hånd.

Apostlene ble fortalt at de skulle vente på Den hellige ånd, som var Faderens gave. Helt fra begynnelsen måtte det være krystallklart at kilden til apostlenes styrke er Den hellige ånd. Det er Den hellige ånd som leder Kirken på sannhetens vei. Evangeliet skal forkynnes ved hjelp av Guds kraft, ikke ved hjelp av menneskers visdom og styrke.

Apostlene skulle undervise – de skulle forkynne Det glade budskap til hele verden. Og de skulle døpe i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Som Jesus skulle de fortelle eksplisitt om Guds kongedømme og om frelse. De skulle vitne om Jesus til alle folkeslag. Den tidlige Kirken forsto disse instruksjonene umiddelbart, og misjonstiden begynte. Og alle forsto de at misjonstiden skulle vare helt til den samme Jesus, som for opp til himmelen, vender tilbake.»

Hva er «misjonsbefalingen»?
Evangelisten Matteus forteller:

Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende».(Matt 28,16-20)

Uttrykket «misjonsbefalingen» referer i protestantisk sammenheng til Kristus’ befaling til disiplene om å forkynne Evangeliet for alle folkeslag. Uttrykket er ikke ukjent i katolsk sammenheng, men er ikke så mye brukt der, og når det brukes har det et annet innhold. For ikke-katolikker innebærer det en generell befaling til alle kristne, mens det for katolikker er en befaling først og fremst til de som Kristus utnevnte til å fortsette hans prestegjerning, som var apostlene, og deres etterfølgere biskopene.

Den katolske forståelsen bygger på Matteus og hans fremstilling av apostlene som bærerne av de forpliktelsene og den autoritet Kristus overga til Kirken. Teksten nevner bare «de elleve», det vil si apostlene minus Judas Iskariot. Det er disse som ble valgt av Kristus til å overta som hyrder for flokken hans. Det er i denne sammenhengen befalingen ble gitt om å gjøre disipler av alle folkeslag og døpe, så vel som løftet om at Han skulle være med dem inntil verdens ende.

Dette stemmer overens med andre steder der Kristus overfører autoritet og ansvar til apostlene, som for eksempel i tilfellet med nøklenes makt (Matt 16,13-18) og syndenes tilgivelse (Joh 20,19-23). Siden alle apostlene døde, ligger det i sakens natur at «inntil verdens ende» skal andre overta etter dem, slik Mattias tok over etter Judas (Apg 1,15-26). Over alt hvor apostlene reiste, utpekte de etterfølgere, slik Paulus utnevnte Timoteus og Titus. I det andre århundret presenterte Ireneus en liste over Peters etterfølgere som en motsats til den tids heretikere som ikke kunne påberope seg dette.

Hva skjedde med de 12 disiplene etter at Jesus døde?
Alle disiplene, med unntak av Judas Iskariot, brukte resten av sitt liv til å forkynne Evangeliet.
Ifølge tradisjonen døde de hellige apostlene Peter, Andreas, Jakob, Filip, Bartolomeus, Matteus, Thomas, Jakob sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas Taddeus alle som martyrer for sin kristne tro.

Etter oppstandelsen, forutsa Jesus Peters fremtidige martyrium:

Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!» (Joh 21,18-19)

Apostelen Johannes, han som sto ved korset da Jesus ble korsfestet, var den eneste av apostlene som døde en naturlig død, til tross for et forsøk på å drepe ham ved å kaste ham i kokende olje.

Judas Iskariot begikk selvmord etter at han hadde forrådt Jesus.

Hva var Jesu siste ord?
Hans siste ord før Han for opp til himmelen var: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,7-8).

Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm

Denne teksten er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.


Tidebønner
1. Vesper | Kristi Himmelfart
Laudes | Kristi Himmelfart
2. Vesper | Kristi Himmelfart
2. lesning matutin – Kristi himmelfart


Hør også:
Dagens helgen | Kristi himmelfartsdag
Kristi Himmelfartsdag – Ascensio Domini
Hverdagsfrø katekese | Kristi Himmelfart



P. Arne Marco har ordet

Les også
Kristi Himmelfartsdag – Ascensio Domini

Denne siden er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.


 

Relaterte artikler
spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF