Kristi Kongefest
Vi feirer Kristi Kongefest på den siste søndagen i det liturgiske året, den 34. søndagen i det alminnelige kirkeår. I 2023 faller denne høytiden for Vår Herre Jesus Kristus, universets evige hersker, på den 23. november.
Pave Pius XI innførte festen i 1925, og den første feiringen fant sted i 1926. Etter den gamle kalenderen ble den feiret i slutten av oktober, men Pave Paul VI forandret tidspunktet til den siste søndagen i kirkeåret, som er søndag før advent. Dette passer sammen med at Kristus skal komme tilbake som Konge ved historiens ende, et tema som blir tatt opp i den første halvdelen av adventstiden.
Da pave Pius XI i encyklikaen Quas primas innførte Kristi Kongefest, var den tenkt som et motstykke til den stadig økende sekularismen og ateismen i samfunnet. Han skrev: «Vi har sagt at disse mange onder i verden skyldes det faktum at flertallet har skjøvet Jesus Kristus og hans Hellige lov ut av livet sitt; at disse lovene verken gjelder i private forhold eller i politikken, og Vi legger til: Så lenge enkeltmennesker og stater ikke er villige til å underkaste seg Frelserens lov, har vi ikke grunn til å håpe på varig fred mellom nasjonene. Menneskene må søke Kristi fred i Kristi Kongedømme, det var noe Vi lovet å gjøre så langt det var i Vår makt. I Kristi Kongedømme synes det Oss at det ikke kan tenkes en tryggere basis for fred enn i gjenreisningen av Vår Herres Rike.»
Blir Kristus omtalt som konge i Den hellige skrift?
Pave Benedikt XVI sa:
«Jesu kongeverdighet forble skjult til han var 30 år, før dette levde han et vanlig liv i Nasaret. Da han begynte sitt offentlige virke, innstiftet han det nye Kongedømmet som ikke er ‘av denne verden’ (Joh 18,36), og med sin død og oppstandelse virkeliggjorde han det.»
Teksten som paven referer til fortsetter med Joh 18,37:
«Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
Matteus 28, 18 sier: «Da trådte Jesus frem for dem og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.»
Det finnes også andre henvisninger til Jesu kongemakt, som i brevet til korinterne 15, 25-28, og brevet til filipperne 2,10-11: «I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!»
Peker inskripsjonen INRI på Jesu kors mot Kristi kongeverdighet?
Ja, dette er initialene for de latinske ordene Iesus Nazarenus Rex Iudaerum, som betyr «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Det var Pilatus som ga ordre om at en inskripsjon med disse ironiske ordene skulle festes over Jesu hode. Selv om dette ble gjort for å rettferdiggjøre korsfestelsen, og ikke fordi Pilatus trodde på innholdet i innskriften, var det likevel talende at Korset anerkjente Jesu kongeverdighet.
Hvorfor kalle Kristus Konge, når så få nasjoner er monarkier?
Selv om de fleste nasjoner i vår tid har avskaffet kongedømmet, forstår de fleste tyngden som ligger i en slik tittel. I menneskesamfunnet hadde en konge eller en dronning fra gammelt av suveren makt som sin fødselsrett, det var ikke personlige kvalifikasjoner som gjaldt. Kristus har ikke bare guddommelig makt og autoritet, han er også hellig og har evner som overgår alle skapte vesener.
Pave Pius XI viser i encyklikaen Quas primas hvordan det i Kirken har vært sedvane å gi Kristus den metaforiske tittelen «Konge» for å understreke at alle hans egenskaper overstråler menneskenes. Han sies å herske «over menneskehjertene» både gjennom sitt uendelige intellekt og sin evige viten og innsikt, og også fordi Han er selve sannheten, som menneskeheten plikter å følge. Han hersker også over menneskenes vilje, fordi det var i Ham at den menneskelige vilje helt og fullt adlød Guds vilje. Ved sin nåde inspirerer han oss til å underordne vår frie vilje slik at vi kan vokse i hellighet.
Hvordan feires Kristi Kongefest?
Det viktigste er å delta i høymessen denne dagen. Siden det er på en søndag, omfattes den også av messeplikten. For lekfolket kan det passe å be Te Deum, alene eller sammen med andre, siden denne dagen markerer avslutningen av det liturgiske året. Denne lovprisnings- og takkebønnen blir bedt i tidebønnene hver søndag, og bes høytidelig ved avslutningen av hvert kalenderår av Paven.
Hvilken betydning har Askeonsdag?
Pave Benedikt sa om Kirkens feiring av denne dagen: «Askeonsdags liturgi peker på den helt grunnleggende dimensjonen ved Fasten som er hjertets omvendelse til Gud. Askeonsdags ritus har dermed en dobbel betydning: For det første handler den om indre forandring, om omvendelse og bot, og for det andre om menneskets sårbare tilstand, noe som denne dagens ritus får svært tydelig frem, både gjennom ord og handling»
Hva sier Bibelen om Askeonsdag?
Askeonsdag er ikke omtalt i Bibelen. Men bruken av aske som et religiøst tegn er velkjent i Skriften. Aske ble brukt i jødedommen som et tegn på sorg (Ester 4,3), og som et tegn på anger og bot (Jona 3,6 og Job 42,6). Asken blir derfor et naturlig tegn på menneskelivets forgjengelighet og det å vende seg bort fra synd og til Gud.
Hvor kommer asken som brukes fra?
Asken lages av palmegrenene som ble brukt på Palmesøndag året før. I Askeonsdags liturgi kommer de troende frem for å få tegnet askekors på pannen.
Må man være katolikk for å motta askekorset?
Praksisen der presten tegner askekorset på den troendes panne og sier «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv», er ikke bare en katolsk tradisjon. Enkelte andre kirkesamfunn i Vesten har denne tradisjonen, som for eksempel anglikanerne.
Siden dette ikke er et sakrament i Den katolske kirke, kan også ikke-katolikker delta. Disse bør imidlertid ha respekt for katolsk tro og praksis.
Hva betyr Askeonsdag?
«Med ordene: ‘Vend om og tro på Evangeliet’ og ‘Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv’, hjelper Askeonsdags ritus oss til å forstå at de 40 dagene med forberedelse til Påsken er en nådens tid»… «Med askekorset tegnet på pannen fornyer vi vårt ønske om å følge Jesus, om å la oss selv bli forvandlet av Påskemysteriet og overvinne det onde for å gjøre godt. Vi lar vårt gamle jeg som var lenket til synd, dø og gi plass til vår ‘nye natur’ som er forvandlet ved Guds Nåde.» (Pave Benedikt XVI på Askeonsdag 2010)
Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm
Denne teksten er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
Mer om Kristi Kongefest
Last ned e-boken Christ the King eBook
Tidebønner:
Laudes | Kristi kongefest
Vesper | Kristi Kongefest
Podkast:
Søndagsfrø | Kristi kongefest
Dagens helgen | Kristi kongefest
Video:
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
