Kristi Kongefest

Vi feirer Kristi Kongefest på den siste søndagen i det liturgiske året, den 34. søndagen i det alminnelige kirkeår. I 2022 faller denne høytiden for Vår Herre Jesus Kristus, universets evige hersker, på den 20. november.

Pave Pius XI innførte festen i 1925, og den første feiringen fant sted i 1926. Etter den gamle kalenderen ble den feiret i slutten av oktober, men Pave Paul VI forandret tidspunktet til den siste søndagen  i kirkeåret, som er søndag før advent. Dette passer sammen med at Kristus skal komme tilbake som Konge ved historiens ende, et tema som blir tatt opp i den første halvdelen av adventstiden.

Da pave Pius XI i encyklikaen Quas primas innførte Kristi Kongefest, var den tenkt som et motstykke til den stadig økende sekularismen og ateismen i samfunnet. Han skrev: «Vi har sagt at disse mange onder i verden skyldes det faktum at flertallet har skjøvet Jesus Kristus og hans Hellige lov ut av livet sitt; at disse lovene verken gjelder i private forhold eller i politikken, og Vi legger til: Så lenge enkeltmennesker og stater ikke er villige til å underkaste seg Frelserens lov, har vi ikke grunn til å håpe på varig fred mellom nasjonene. Menneskene må søke Kristi fred i Kristi Kongedømme, det var noe Vi lovet å gjøre så langt det var i Vår makt. I Kristi Kongedømme synes det Oss at det ikke kan tenkes en tryggere basis for fred enn i gjenreisningen av Vår Herres Rike.»

Blir Kristus omtalt som konge i Den hellige skrift?

Pave Benedikt XVI sa: «Jesu kongeverdighet forble skjult til han var 30 år, før dette levde han et vanlig liv i Nasaret. Da han begynte sitt offentlige virke, innstiftet han det nye Kongedømmet som ikke er ‘av denne verden’ (Joh 18,36), og med sin død og oppstandelse virkeliggjorde han det.»

Teksten som paven referer til fortsetter med Joh 18,37:

«Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»

Matteus 28, 18 sier: Da trådte Jesus frem for dem og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.»

Det finnes også andre henvisninger til Jesu kongemakt, som i brevet til korinterne 15, 25-28, og brevet til filipperne 2,10-11: «I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!»

Peker inskripsjonen INRI på Jesu kors mot Kristi kongeverdighet?
Ja, dette er initialene for de latinske ordene Iesus Nazarenus Rex Iudaerum, som betyr «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Det var Pilatus som ga ordre om at en plakat med disse ironiske ordene skulle festes over Jesu hode. Selv om dette ble gjort for å rettferdiggjøre korsfestelsen, og ikke fordi Pilatus trodde på innholdet i innskriften, var det likevel talende at Korset anerkjente Jesu kongeverdighet.

Hvorfor kalle Kristus Konge, når så få nasjoner er monarkier?
Selv om de fleste nasjoner i vår tid har avskaffet kongedømmet, forstår de fleste tyngden som ligger i en slik tittel. I menneskesamfunnet hadde en konge eller en dronning fra gammelt av suveren makt som sin fødselsrett, det var ikke personlige kvalifikasjoner som gjaldt. Kristus har ikke bare guddommelig makt og autoritet, han er også hellig og har evner som overgår alle skapte vesener.

Pave Pius XI viser i encyklikaen Quas primas hvordan det i Kirken har vært sedvane å gi Kristus den metaforiske tittelen «Konge» for å understreke at alle hans egenskaper overstråler menneskenes. Han sies å herske «over menneskehjertene» både gjennom sitt uendelige intellekt og sin evige viten og innsikt, og også fordi Han er selve sannheten, som menneskeheten plikter å følge. Han hersker også over menneskenes vilje, fordi det var i Ham at den menneskelige vilje helt og fullt adlød Guds vilje. Ved sin nåde inspirerer han oss til å underordne vår frie vilje slik at vi kan vokse i hellighet.

Hvordan feires Kristi Kongefest?
Det viktigste er å delta i høymessen denne dagen. Siden det er på en søndag, omfattes den også av messeplikten. For lekfolket kan det passe å be Te Deum, alene eller sammen med andre, siden denne dagen markerer avslutningen av det liturgiske året. Denne lovprisnings- og takkebønnen blir bedt i tidebønnene hver søndag, og bes høytidelig ved avslutningen av hvert kalenderår av Paven.

Av EWTN, oversatt av Eli Åm

Relaterte artikler
spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF