Kyskhet i vår tid

«For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse» (1 Tess 4,7)

Gud vår Fader kaller sine barn til en hellig renhet i kropp og sjel, en selvbeherskelse i forhold til seksualiteten så vi kan bruke den uselvisk, av kjærlighet til vår neste og til Gud. Verden har alltid stridt imot dette budet, men i vår tid er faren spesielt stor. Enten om det er på internett, i butikkvinduer, blader, reklame, filmer, eller om det er i måten folk flest kler seg eller snakker på, møter vi en verden besatt av det ukyske og det umåteholdne. Hva skal katolikker, især de unge, gjøre for å leve ut Kristi befaling i en slik tid?

Mennesker er unnfanget med en innbyrdes verdi som kronen på Guds skaperverk, og de er skapt til mann og kvinne. Foreningen av mann og kvinne bringer frem nytt liv. Denne evnen er like storslagen og vakker som det livet det bringer inn i verden, og er så høytidelig at Gud befaler: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød». Fordi seksualiteten er god og hellig må den ivaretas fra misbruk; den må være (i) innenfor et ekteskap, (ii) åpen for liv, og (iii) rettet inn mot forening av ektefellene. At nytt liv blir til er samleiets naturlige funksjon, altså utgjør prevensjon og ikke minst abort angrep på liv og på seksualiteten. Nytelsen som seksualiteten gir er god i utgangspunktet, men når den gjøres til samleiets primærmål skaper den en selvopptatthet, en griskhet, som snur det givende og det kjærlige ved seksualiteten på hode. Eksempler nevnt av katekismen på dette er bl.a. onani, hor, prostitusjon, voldtekt, homofilt samleie eller sodomi, pedofili, flerkoneri, og incest. Alle disse er ekteskapsbrudd fordi de forbryter seg mot ekteskapets integritet, naturen og menneskeverdet. Noen av disse handlingene er av natur ikke i stand til å frembringe liv, og ingen av dem forener trolovede i samsvar med avlagte ekteskapsløfter – de oppfyller ikke hensikten med vår seksualitet og fører ikke til sann glede.

Vår Herre forklarer at det ikke bare er selve synden, men alt begjær som fører til den som er syndig:

«Dere har hørt det sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Men jeg sier dere at enhver som ser på en annens hustru med begjær, han er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter».

Hør også Paulus:

«Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud.»

En løs livsstil og et useriøst forhold til seksualitet presenteres i vår tid som befriende. I virkeligheten blir man en slave for sin egen nytelse, trellbundet av selviskhet og av en svekket vilje. Grunnen til alle forbudene er ikke at seksualiteten eller menneskekroppen er ond, men tvert imot fordi de er så gode og vakre at de må brukes rett, og at konsekvensen av misbruk er så enorm. Det er nettopp for å ivareta menneskets og seksualitetens verdi at vår gode Gud har lagt i vår natur og i sin Åpenbaring disse sanne og hellige budene. Dessverre er vi falne og har dermed vanskelig for å holde dem. Løsningen er dyden vi kaller kyskhet.

Kyskhetens dyd rettleder sansenes innvirkning på våre tanker og gjerninger i forhold til seksualitet. Den gjør dette ved å la lidenskapene underordne seg fornuften, slik at de ikke overmanner oss, men heller samspiller med fornuft, opplyst av tro. Herren forkynner oss i Saligprisningene: «Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud». Ved å kue begjæret etter ondt begynner vi å se og kjenne Gud selv, fordi vi begynner å forstå Hans lov. Vi befris fra ondt begjær, så vi kan ha et hellig begjær etter det gode og det vakre. Kyskhet tar ikke bort fristelsene som utvilsomt kommer, men den lar en stå standhaftig og med selvbeherskelse og ro i møte med dem.

Hvordan kan man så forandre adferden sin og begynne på livet i friheten som kyskheten gir? Husk til å begynne med at kyskheten, som enhver dyd, er en vane som må øves opp. Det første steget er å forstå sannheten: det gode, det vakre og det storslagne som venter den som praktiserer kyskhet, og det onde, avskyelige og ynkelige ved ukyskhet. 

Så må man unngå å falle i fristelser ved å ta unødvendige årsaker til dem ut av hverdagen. Det kan være filmer eller serier man må slutte å se, musikk man burde erstatte eller bøker man må legge bort. Musikk har en spesiell evne til å heve sinnet til det himmelske eller å dra det ned i motsatt retning, så å velge rett musikk kan hjelpe enormt med kyskhet. Å tenke over måtene man snakker på, kler seg på, ser på andre på og tenker om dem på er også nødvendig. Selv om man reduserer antall anledninger til fristelse og fall rundt seg vil fristelser komme likevel. Da tar vi Herrens råd:

«Om ditt høyre øye frister deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kastes i helvete».

For det første sier dette ordet oss noe helt praktisk: at når øyet faller på noe som frister oss, da må vi slutte å se! Det andre og enda viktigere er at vi i det indre, av helt hjerte, må forsake fristelsen, rive den ut og kaste den fra oss.

Nå som vi har drøftet de naturlige forsvarsverkene mot ukyskhet går vi videre til de viktigste: de åndelige. Det første en som sliter med ukyskhet må gjøre er å forsone seg med Gud ved å bekjenne at han har syndet. Ved troens lys skal han komme ihu sin verdighet, og sine medmenneskers verdighet, Guds miskunn og rettferdighet, og følgelig angre sine overtredelser. Han bør skrifte de syndene han begår mot kyskheten, ofte. I skriftemålet mottar vi Herrens tilgivelse ved oppriktig anger, fullstendig bekjennelse og bot, og vårt vennskap med Gud gjenopprettes ved den sakramentale nåden vi fylles med. Å motta Den hellige Kommunion med stor hengivenhet og med intensjon om å vinne renhet i kropp og sjel gjennom Kristi Legeme og Blod vil være til stor hjelp.

Bønn er også uunnværlig; vi må stadig og ofte be Gud om nåde til å gjøre Hans vilje og følge Hans kjærlighetsbud hvis vi skal overvinne synd, spesielt i forhold til kyskhet. Inkarnasjonens mysterium, at Gud selv har helliget menneskets sjel og legeme ved å oppta den menneskelige natur i seg, bør være en daglig meditasjon. Kristi lidelse og død er en stadig tilflukt hvis man fristes, anbefalt av mange av helgenene. Til Den korsfestede skal man løpe, og, stilnet av synet den guddommelige kjærligheten Han viser oss i sitt offer skal man be om tilgivelse og helbredelse, idet man minnes at hver synd et menneske begår, begås mot Kristus selv. Som tredje meditasjon skal man erindre Herrens seier over døden og mørket ved sin Oppstandelse, hvis herlighet loves til enhver som søker Hans rike og legger av det gamle mennesket.

Det er også viktig å be Vår salige Mor, Jomfru Maria, om hjelp med kyskhet, hun som er den Plettfrie, full av nåde, evig jomfru og kyskhetens mor. Hennes Rosenkrans, som har de tre meditasjonene over Herrens inkarnasjon, lidelse og oppstandelse som sine tre bærebjelker, er et kraftig redskap. Den hellige Josef, hennes ektemann og Herrens fosterfar er også en mektig veiviser i kyskhet, især for fedre og for menn. Menn som strever med ukyskhet skal ta hans rettskafne selvoppofrelse til forbilde og være en custos virginum (jomfruers verge) som tjener i stillhet og ydmykhet.

Trusselen mot uskyldighet og kyskhet er muligens større i vår tid enn den noensinne har vært, på grunn av den nye teknologien. Likevel er det nettopp i de største fristelser, prøvelser og lidelser at vi finner de største instrumentene for vår egen helliggjørelse. Oppstandelsen kommer ikke utenom Korset, men ved det. Det er ved å ta opp våre kors og følge Kristus langs den smale veien at vi når gjennom den trange porten. Gud sender oss ingen fristelse Han vet vi ikke er i stand til å stå imot, og hvis Gud er med oss, hvem er da mot oss?

Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

Peder Josef Foss
Først på trykk i
Credimus.

Relaterte artikler
spot_img

Tidebønner på St Rita Radio

Søndagsfrø med p. Rafal Ochojski MSF