Mot slutten av 1600-tallet og på begynnelsen av 1700-tallet levde det en hellig prest som het Pater Ludvig-Maria de Montfort. Han elsket Vår Herre, og ønsket å finne den «enkleste, korteste, tryggeste og mest fullkomne» veien til Ham, og til å bli Ham lik. Så er det jo ikke slik at vi kommer av oss selv til Kristus, men at Han kommer til oss, «ikke at vi har elsket Gud, men at Gud har elsket oss» (1 Joh 4,10). Likevel er vi nødt til å ta Ham imot og å la oss forme av Den Hellige Ånd som Kristus utøste sitt dyre Blod for å skjenke oss. Men hvis Jesus, sann Gud og sant menneske, med makt til å tre inn i vår verden på hvilken måte som helst, valgte å komme til verden ved Maria, hvis det var akkurat henne som Det evige Ord formet og utsmykket til sitt hellige Tabernakel på jord, ja da er det klart at vi best kommer til Jesus, at vi best tar Ham imot, ved Maria. Det gjør vi ved å etterligne hennes dyder; hennes ydmykhet, mildhet, gudfryktighet, gavmildhet, tro, visdom og kjærlighet, fruktene av den nåden som gjorde henne «velsignet blant kvinner» (Luk 1,28). Vi gjør det ved å be til Maria om hennes forbønn, vitende om at Kristus ikke er mer lydhør mot noe menneskes bønn enn Han er mot hennes, hun som mottok Ham, næret og stellet Ham da Han kom til verden sped og hjelpeløs. Og vi gjør det ved å la oss lede av hennes moderlige hånd på veien mot perfekt salighet hos Kristus.
At Jesus levde i Maria, ikke bare i kjødet, men også i ånden, er klart fra Lukasevangeliet; hun er «full av nåde» (1,28), hennes «sjel opphøyer Herren» (1,46), og fra inkarnasjonen av skal «alle slekter prise [henne] salig» (sml. 1,48). Når da Marias Rene Hjerte ikke var lukket, men åpnere enn noe annet menneskehjerte for Guds gjerning, kan noen sindig kristen våge å tro at Kristi legemlige nærvær i henne ikke saliggjorde henne over alle skapninger? Maria er «støpeformen» som Den Hellige Ånd skapte for Ordets inkarnasjon, sier St. Ludvig. Da er det ingen bedre måte å bli Kristus lik på, enn å gjøre seg ydmyk og så gi seg fullstendig i Marias hender, lik smeltet bly som helles i en fast form og tilpasses avtrykket.
Derfor var det Pater de Montfort, nå Hellige de Montfort, St. Ludvig, fremsatte vigsel til Jesus Kristus gjennom Maria som den beste veien til Ham. I sin bok, Sann hengivenhet til Den salige jomfru (Vrai Dévotion à la Sainte Vierge), forklarer han hvor meget vi skal holde av Maria, og han bebreider de som nekter henne den æren hun fortjener med unnskyldningen at de vil «holde fokuset på Kristus». De som sier dette begår i hvert fall tre feil: (i) de tror æren gitt til Maria er av samme art som den vi gir til Kristus, når det egentlig er slik at vi tilber Jesus Kristus som Gud og det endelige mål for alt vi er, mens Maria hedres som den helligste av alle skapninger fordi hun først er blitt æret av Gud, (ii) de tror at de behager Kristus ved å frata Hans Mor den ære Han selv ønsker at hun skal gis av de troende, og (iii) de tror at ære gitt til Maria er ære fratatt Jesus, som om Maria ikke deler alt hun har, får og er, med sin Sønn. De forstår ikke at vi ærer Maria nettopp fordi hun viser oss hvordan vi skal ære Kristus, og at vi ber om Marias forbønn fordi hun er den Gud har funnet nåde hos, og som Han følgelig bønnhører mest villig. St. Ludvig bruker eksemplet med hvordan en fattig bonde som vil gi sin konge en av fruktene sine i gave, slik som vi syndere er fattige i nåde og rettferd, men likevel ønsker å bære frem våre små fortjenester og bønner for Herren. Vil kongen ta imot frukten med større glede hvis bonden marsjerer rett inn i tronsalen og gir frukten direkte, eller hvis han først går til den milde dronningen, som bare ved å røre ved frukten gjør den friskere, og som kan overrekke den på en vakker, forgyllet tallerken? Slik er det at vi behager Kristus mer hvis vi blir ydmyke og heller velger å gi våre ofre og bønner til Ham gjennom Hans Mor Maria, fordi hennes rene hender renser alt de berører, og fordi Jesus holder av sin Mor mer enn alle andre.
Fra dette resonnementet, som mange paver etter bokens publikasjon har bifalt, gir St. Ludvig oss en måte å praktisere «sann hengivenhet» til Maria på, med både ytre og indre andakter slik at vi kan gjøres fullstendig lydige til Jesus og Maria (fullkommen lydighet til Maria fordi hun er fullkomment lydig til Jesus). De ytre andaktene inkluderer Rosenkransen, Marias lille krone[1], Magnificat, spesiell fromhet til Inkarnasjonen, og viktigst for oss her, de 33 dagene med forberedelse og selve vigslingen til Maria på en av kirkeårets Mariafester[2]. På konsekrasjonsdagen, etter de mange ukene med bønn og forberedelse, skal man høytidelig avlegge et løfte for Gud og alle de hellige om total underkastelse til Jesus Kristus og Hans Mor, en fullstendig forsakelse av Djevelen, og man skal vie hele sitt liv, ens legeme, sjel, eiendeler og himmelske fortjenester, nå, i fortid og i fremtid, til Jesus gjennom Maria. De indre andaktene som utgjør perfekt hengivenhet til Maria, sier St. Ludvig, er å gjøre alt ved, med, i, og for Maria. Alt vi gjør bør være ved eller av Maria, fordi vi i alt skal la oss lede av henne, fordi hun lar seg lede av Gud. Alt vi gjør skal være med Maria, fordi vi skal se til hennes veiledning, ikke bare i form av hennes eksempel da hun levde på jorden, hennes «levende tro, dype ydmykhet og virkelig guddommelige renhet» (fra Sann hengivenhet), men den støtten hun i dette øyeblikk gir til dem som oppriktig ber til henne og som hun ber for. Alt vi gjør skal være i Maria, fordi hun er det fruktbare Livets tre, hvorfra Livets frukt, Kristus, er kommet, og hvis vi vil bli Ham lik må vi vokse og leve og gjøre våre gjerninger i Maria. Til slutt, må vi gjøre alt for Maria, ikke som vårt endelige mål, for det er Jesus Kristus, men som den beste vei til det endelige målet.
En som skal fra fastlandet ut til en øy kan velge å lage sin egen båt og selv føre den over det farefulle havet, eller han kan reise til havnebyen hvor en ferge kan frakte ham trygt og sikkert over til den ønskede øya. På samme vis kan man forsøke å nå Himmelens rike ved å konstruere sitt eget fromhetsliv, eller man kan leve ut vigselen til Maria, leid som et lite barn av sin Mor, troens hjemme, håpets borg og kjærlighetens bolig, som er den sikreste og beste måten å krysse denne verdens stormfulle hav på.
[1] Tre Fader Vår, deretter tre ganger fire Hill deg Maria og Ære være så man til slutt har bedt Engelens hilsen så mange ganger som det er stjerner i Vår Frues krone (Åp 12) [2]
Denne nettsiden forklarer (på engelsk) hvordan det gjøres: https://www.catholiccompany.com/how-to-make-your-st-louis-de-montforts-total-consecration-to-jesus-through-mary/
Artikkelen er laget av EWTN Norge
