Pavens intervju med Associated Press: Hva sa den hellige far egentlig?
av EWTN Norge
Den hellige far, Pave Frans, gav tirsdag 24. januar et langt intervju til amerikanske Associated Press (AP) i forbindelse med sin forestående reise til det Afrikanske kontinent. Intervjuet er omfattende og dekket en stor mengde temaer. Både internasjonalt og i Norge har fokuset vært på Pavens relativt korte svar på intervjuers spørsmål om homofili. Hva sa han egentlig? Her følger denne delen av intervjuet i sin helhet (direkte oversatt, ord for ord, fra den engelske oversettelsen):
AP: En sak som er innviklet er kriminaliseringen av homoseksualitet. Det er en sak som diskuteres stadig mer, men det er mange par [land] som har straffelover mot homofile; noen av dem vurderer til og med dødsstraff. Selv der disse lovene ikke håndheves, bidrar normene til klima preget av vold og diskriminering mot homo- og transsamfunnet. Hva er Kirkens ståsted? Hva bør Kirken gjøre, siden det fins biskoper som støtter disse lovene?
Pave Frans: Ja, i Den katolske kirkes katekisme står det at mennesker med homoseksuelle tendenser skal tas imot – de skal ikke marginaliseres, men ledsaget hvis de gis plass. På reisen min til Brasil, min første reise, kom jeg med utsagnet som har plaget enkelte – det plager dem. Hvis det er en person som søker Gud og er oppriktig, hvem er jeg til å dømme? Det er Gud.
På Irlandsreisen ble oppmerksomheten rettet mot McCarricks brev – nei, Viganò, Viganòs brev. Og dette tema ble latt liggende. Men der fikk jeg sagt at en familie som har en sønn eller datter med homofile tendenser ikke er nødt til å avskrive dem, men å lage familierammeverket for dem så de kan leve i fred. Og fordømmelsen av homoseksualitet strekker seg langt tilbake.
I dag, for eksempel, tror jeg det er mer enn 50 land som har lovmessig fordømmelse, lovmessig fordømmelse, og av disse tror jeg at om lag ti, noe der omkring, har dødstraff. De navngir det ikke direkte, men de sier “de som har unaturlig legning”, altså, de prøver å si det på en skjult måte. Men det er land som har denne sterke tendensen, eller i det minste kulturer som har denne sterke tendensen. Jeg syns det er urettferdig.
Her blant publikum, tar jeg faktisk imot grupper med mennesker som det. Jeg gjorde det stort sett, jeg hilste på dem, folk som kommer i grupper. En dame som jobber mye med dette, dette er et eksempel, jeg vil gjerne si det, er en 80-år gammel nonne, Søster Geneviève, som er en av sirkuskapelanene, bor i en campingvogn. De tilhører Foucauldsøstrene, tre av dem bor der på sirkuset. Og hun tar med seg, jeg sier ikke hver onsdag, men i det minste to, tre onsdager i måneden, en gruppe mennesker med en prest som jobber der.
Alle er vi Guds barn, og Gud vil ha oss som vi er og med den styrken vi alle kjemper for vår verdighet med. Å være homofil er ikke en forbrytelse. Det er ikke en forbrytelse. Ja, men det er en synd. Vel, la oss først skille mellom synd og forbrytelse. Men det er også en synd, mangelen på nestekjærlighet, og hvordan går det med deg?
Jeg mener, det har jeg skilt mellom. Og landene som har dødsstraff er ti, tolv, tror jeg, fremdeles, mer eller mindre. Men merkelig, de sier aldri ordet: de sier ‘usedelige handlinger’ eller noe. De bruker et triks for å si det. Nei, det er galt. Det er galt. Det er veldig galt. Jeg syns ikke noen skal diskrimineres mot. Lengre enn det, bort fra spørsmålet om homofili, la oss ta et annet spørsmål. Den største drapsmann, den største bølle (slåsskjempe) burde ikke diskrimineres mot heller. Hver mann og hver kvinne må ha et vindu i livet sitt de kan vende håpet sitt mot og hvor de kan se Guds verdighet. Og å være homofil er ikke en forbrytelse. Det er en menneskelig tilstand.
AP: Og i stater som har disse lovene, kan Kirken bidra til å avskaffe disse lovene?
Pave Frans: Ja, ja, det må de gjøre, det må de gjøre. Det som skjer er at de er kulturer, kulturer I en stat, og biskopene på det stedet, selv om de er gode biskoper, er de del av kulturen og noen av dem har fremdeles hodene sine i den kulturen. Eller ikke? Og, biskopen gjennomgår en omvendelsesprosess. Jeg har ikke dårlig informasjon fra noen av biskopene på disse stedene, som er åpne for å hjelpe ikke bare med dette, men også med andre problemer.
Men mildhet, vær så snill, mildhet, som Gud viser hver og en av oss. Vi vender tilbake til Guds tre kategorier. Gud har tre tilnærminger: nærhet, nåde og mildhet. Og disse tre er nok, der er hele teologien. En Gud som er nær meg, som er i hånden min. En nådig Gud som tilgir meg så mange ganger. En mild Gud.
Jeg vet ikke om du så pop-operaen Den fortapte sønn. Den er fra fire eller fem år siden. Vel, Den bortkomne sønn, alt med pop-musikk, er en svært godt utført, svært moderne greie. Og den slutter med at gutten sier til en venn at han savner faren sin og har lyst til å dra tilbake, og den andre sier «vel, skriv til ham», «jeg er redd for at han ikke vil ta meg imot», «skriv til ham og si til ham at hvis han skal ta deg imot så skal han legge et hvitt lommetørkle på husets balkong.» Og operaen slutter med de to på vei. Vennen blir med ham for å møte faren og når han snur seg rundt ser han huset dekket av hvite lommetørklær. Gud er gavmild i sin mildhet.
Paven refererer til Den katolske Kirkes kateksime. Innenfor rammen av utlegningen av det sjette bud, i avsnittet om ‘Kall til kyskhet’, uttaler den seg slik:
2357. Homoseksualitet betegner forhold mellom menn eller kvinner som føler seksuell tiltrekning, utelukkende eller altoverveiende, mot personer av samme kjønn. Den gir seg meget forskjellige utslag, betinget av tid og kultur. Det psykiske opphav til den er fremdeles i stor grad uoppklart. Med støtte i Den Hellige Skrift, som fremstiller dem som alvorlige utskeielser, har Tradisjonen alltid hevdet at “homoseksuelle handlinger er i seg selv tøylesløse”.De strider mot naturloven. De utelukker den seksuelle handling fra å gi liv. De utgår ikke fra en sann følelsesmessig og seksuelt gjensidig utfyllelse. De kan ikke under noen omstendighet godkjennes.
2358. Et ikke ubetydelig antall menn og kvinner viser grunnleggende homoseksuelle tendenser. Denne tilbøyelighet, som er objektivt feilrettet, utgjør en prøvelse for de fleste av dem. Disse må tas imot med respekt, medfølelse og fintfølelse. Alle utslag av urettferdig diskriminering mot dem skal unngås. Slike personer er kalt til å virkeliggjøre Guds vilje i sitt liv, og dersom de er kristne, til å forene de vanskeligheter de kan møte i livet på grunn av sin legning, med Herrens korsoffer.
2359. Homoseksuelle mennesker er kalt til kyskhet. Ved selvbeherskelsens dyd, som virker oppdragende på den indre frihet, undertiden også støttet av et uegennyttig vennskap, ved bønn og sakramental nåde, kan og skal de gradvis og helhjertet nærme seg kristen fullkommenhet.
En fullstendig transkripsjon av hele intervjuet oversatt fra spansk til engelsk er tilgjengelig her.
