Smertenes fredag, dagen da vi følger Guds mor i hennes lidelser.
En eldgammel kristen tradisjon, som er knyttet til Den stille uke, minner Jomfru Marias smerter og lidelser under Kristi lidelseshistorie, hennes elskede Sønns lidelseshistorie. Denne dagen kalles “Smertenes fredag” eller “rådsfredagen”.
Selv om denne tradisjonen er blitt mindre utbredt mange steder, blir den fortsatt feiret med hengivenhet, ærbødighet og omsorg gjennom messer, prosesjoner, liturgier og våkenetter.
“Smertenes fredag” – for Guds mors lidelser – feires fredagen før palmesøndag (femte uke i fastetiden, en uke før langfredag). På denne dagen vender de troende seg til Guds mor under påkallelse av “Virgen de los Dolores” eller “Dolorosa” fordi de ønsker å følge henne i dagene før begynnelsen av Semana Mayor (den stille uken), dager med smertefull venting.
Opprinnelsen
I århundrer har katolikker fordypet seg i de smertene Jomfru Maria opplevde gjennom livet. “Din smerte er stor som havet”, lyder refrenget i en av salmene som er viet til Jomfru Maria på langfredag.
Helt fra kirkens begynnelse har man vært klar over at Jomfru Maria, selv om hun stolte fullt og helt på løftet om oppstandelsen, ikke var fri fra smerten over sønnen som ble utsatt for menneskers grusomhet og drept uten skyld. Derfor begynte man i mange land der kristendommen slo rot – både i øst og i vest – å vie fredagen før den stille uke til refleksjon og feiring av disse mysteriene i vår Mors liv.
Det var imidlertid ikke før på 1400-tallet at feiringen av Smertens fredag fikk en universell betydning, takket være pave Benedikt XIII, som innførte denne feiringen i 1472: fredagen før palmesøndag ble ratifisert som den rette dagen for denne feiringen. Etter hvert bidro denne dagen sterkt til å befeste hengivenheten til “Virgen Dolorosa” eller “Virgen de los Dolores” som en av de mest populære i verden.
Etter dette beholdt Smertenes fredag stort sett samme form og innhold frem til begynnelsen av 1800-tallet, da pave Pius VII i 1814 beordret en første viktig endring. Smertenes fredag skulle nå feires uavhengig av Den stille uke: datoen som ble valgt var 15. september, én dag etter opphøyelsen av Det hellige kors.
Etter Det annet Vatikankonsil ble det blant annet gjort endringer i den liturgiske kalenderen. Det ble besluttet å fjerne de festene som ble ansett som “dupliserte”, det vil si de der temaet var det samme eller svært likt. Tanken var at man ikke skulle gjenta feiringer i løpet av året uten grunn.
Av denne grunn ble den opprinnelige feiringen av Marias smerter (Smertenes fredag ifølge Vetus Ordo) utelatt fra den nye kalenderen (Novus Ordo) og feiret utelukkende 15. september.
I den tredje utgaven av det romerske missale (år 2000) er imidlertid «minnedagen viet til Marias smerter» beholdt som et alternativ for ferialfeiringen på fredagen før den hellige uke. Denne endringen ble innført av Johannes Paul II av hensyn til alle som fortsatte å feire den.
Den hellige stol tillater at fredag for Marias smerte kan feires “på steder der hengivenheten til Marias smerte er inderlig frodig og i deres egne kalendere betraktes som en høytid eller høytidelighet, kan denne dagen [fredag for Marias smerte] feires uten noen ulempe med alle de privilegier som tilkommer den” (jf. tabellen over liturgiske dager i Det romerske missale).
I land som Mexico og Spania feires Smertenes fredag fortsatt før Den stille uke. I Mexico, for eksempel, er feiringen flettet sammen med folkelige skikker: Alter blir gjort i stand ved husdørene, og barna går inn én etter én mens de ber rosenkransen, og folk gir dem “agua fresca”, en tradisjonell drikk i landet.
Om de syv smertene
Hengivenheten til Den smertefulle jomfru inviterer til refleksjon over Marias syv smerter. Guds mor lovet gjennom den hellige Birgitta av Sverige (ca. 1302-1373) at hun ville gi syv nådegaver til de sjelene som hedrer og følger henne daglig og ber syv Ave Maria “mens de mediterer over hennes tårer og smerter”.
Flere år før hadde Herren Jesus gjennom en privat åpenbaring vist den hellige Elisabet av Ungarn (1207-1231) at han ville gi fire nådegaver til dem som viet seg til hans hellige mors smerter.
Uken før
I uken før Jesu lidelse og død, kan de troende være spesielt oppmerksomme på fredagen, syv dager før korsfestelsen (langfredag, andre dag i påsketriduum). Oppfyllelsen av de gammeltestamentlige profetiene om Messias og det han skal lide er “i ferd med å gå i oppfyllelse”. Å starte forberedelsen en uke før kan være både fordelaktig, passende og fruktbart.
Jesus kommer til å lide, men for Guds og menneskehetens kjærlighet. Forferdelige timer kommer, men de vil være fulle av barmhjertighet og nåde. La oss vente med håp, vår mor vil være ved vår side. Hun vil til enhver tid minne oss om at etter mørket vil lyset bryte gjennom for alltid.
