Sterk økning i antallet muslimer som konverterer til Den katolske kirke i Frankrike:
Hvordan responderer Kirken på dette?
Av Solène Tadié, The National Catholic Register.
Dette lite dokumenterte fenomenet tvinger bispedømmene til å ta i bruk nye pastorale tiltak for å ta bedre imot disse konvertittene, som ofte har vanskeligheter med å finne seg til rette i sine nye menigheter.
I en tid da mange bekymrer seg for at islam skal bli hovedreligion i historisk katolske land som Frankrike, skal man ikke overse denne økningen i antallet konversjoner fra islam til kristendommen.
Marie-Anne og Nicolas er to slike konvertitter som ble døpt i påsken i år. I likhet med mange muslimer som blir kristne, er historien deres gledelig for noen og utfordrende for andre.
Det var da hun fulgte sin døende ektemann fra Algerie til et sykehus i Belgia i 2015 at Marie-Anne (hennes opprinnelige navn forblir anonymt av sikkerhetshensyn) ble overveldet av medmenneskeligheten og medfølelsen hun ble møtt med av en katolsk sykepleier. Dette førte til at hun ville vite mer om Jesus, som hun forklarer i et intervju med National Catholic Register (NCA).
Denne lengselen etter Kristus lot seg ikke slukke, og etter hvert vakte den mistanke hos familien i Algerie. Etter å ha blitt enke og lovet bort til en mann som skulle “omskolere” henne i muslimsk tro, forlot hun en prestisjefylt stilling og et liv i materiell velstand for å flykte til Frankrike med sine to barn, der hun fullførte katekumenatet (den nødvendige forberedelsen for å bli opptatt i Den katolske kirke)
Det var den samme tiltrekningen til kristendommens budskap om betingelsesløs nestekjærlighet som fikk Nicolas til å omfavne den katolske troen. Nicolas er fransk, han konverterte til islam i 2008 i en alder av 26 år og emigrerte så til Indonesia. Den kristne troen begynte å spire allerede i 2017, og kulminerte i en åndelig opplevelse i Sacré-Coeur-basilikaen i Paris, der han ba ved siden av en statue av den hellige Thérèse av Lisieux. Resultatet var at han ble skilt fra sin muslimske ektefelle og atskilt fra sine to barn, som ble igjen i Indonesia når han dro tilbake til Frankrike.
Han forteller at han langt fra er et enkelttilfelle i Indonesia, der han har møtt mange tidligere muslimer som har konvertert til kristendommen uten å kunne formalisere sin nye religion, ettersom frafall er forbudt i islam. “Jeg har observert at borgerkrigen i Syria og spesielt fremveksten av IS har provosert frem en bølge av frafall, ofte til fordel for kristendommen”, sier han til NCR.
Dette stemmer med den store undersøkelsen til misjonæren David Garrison, som ble presentert i boken «A Wind in the House of Islam» fra 2014. Han anslår at mellom 2 og 7 millioner muslimer har konvertert til kristendommen over hele verden i løpet av de siste 20 årene, og kaller denne bevegelsen den største omvendelsen av muslimer til Kristus i historien.
Hvordan ta imot de nye konvertittene
På samme måte som lokale kirker i Europa har begynt å innse behovet for å møte de unge som vender tilbake til Den katolske kirken, og som tiltrekkes av de tradisjonelle og karismatiske miljøene i Kirken, har de også begynt å tenke på hvordan de skal ta imot de mange konvertittene fra islam.
Erkebispedømmet Paris opprettet i 2020 pastoraltjenesten Ananie, som skal lede nye konvertitter fra islam til menigheter som passer for dem, og lære opp prester og andre troende til å ta imot dem på best mulig måte.
Fr. Ramzi Saadé, som leder Ananie-tjenesten i Paris, anslår at opptil 20 % av dem som blir døpt i påsken i hovedstadens erkebispedømme, er konvertitter fra islam. Han påpeker at selv om det ikke finnes offisielle tall, er det definitivt et økende fenomen vi er vitne til
“Rundt 50 personer som har gått gjennom Ananie, vil bli døpt i år i Paris erkebispedømme, men jeg har hørt om mange andre katekumener fra islam som jeg ikke har kontakt med”, sier han til Register. Denne økningen i konvertitter fra islam er en del av en generell trend der unge voksne mellom 18 og 25 år lar seg døpe i Kirken i Frankrike
Etter at de hadde konvertert, opplevde både Marie-Anne og Nicolas at det var vanskelig å finne seg til rette i det nye katolske fellesskapet. Ananie-nettverket spilte en avgjørende rolle i denne prosessen, og tilbød de nyomvendte et verdifullt ankerfeste takket være den ukentlige onsdagsmessen, etterfulgt av studier og vennskapelig dialog mellom tidligere muslimer.
“På grunn av min fortid følte jeg meg litt fremmedgjort i min nye menighet”, husker Nicolas. “Selv om jeg er fransk av fødsel, tok det lang tid før jeg følte meg hjemme. Møtet med Ananie-nettverket ble til stor hjelp i prosessen.”
Viktig å finne riktig tilnærming
Ananie-bevegelsen ble til som et svar på problemer som oppsto i møte med muslimer som ønsket å bli tatt opp i Den katolske kirke. Menighetene var dårlig forberedt, og det hersket misforståelser. Fr. Saadé henvendte seg til daværende erkebiskop Michel Aupetit i Paris, med ønske om å gjøre noe med dette. Han er opprinnelig koptisk kristen fra Libanon, men ble i 2018 ordinert til prest i den maronittiske kirken, som står i kommunion med Roma. Med sin erfaring blant muslimer kunne han bidra med uvurderlig erfaring til prosjektet. I tillegg til oppdraget med å ta imot nyomvendte og lede dem til egnede menigheter, tilbyr han via nettverkets nettside håndbøker for menigheter og kateketer, samt opplæringsvideoer.
“Jeg innså at mange nyomvendte fra islam når det kommer til stykket ikke blir værende i Kirken. Det er ikke fordi de troende er uvennlige mot dem, men fordi de ofte ønsker å vise seg så positive til islam at de bagatelliserer betydningen av å bli kristen. De hevder gjerne at vi tilber den samme Gud, og at ikke er nødvendig å bli kristen for å bli frelst”, sier fader Saadé og understreker at denne misforståtte tilnærmingen gjelder både prester og lekfolk.
“Men mange av dem som slutter seg til Kristus, gjør det med livet som innsats: Noen har forlatt landet sitt og er blitt avvist av familiene sine. De er i reell fare, og det siste de trenger er å bli sendt tilbake til islam.”
Han mener at den interreligiøse dialogen som Kirken har involvert seg i de siste tiårene, og som har vært nyttig for den gjensidige forståelsen mellom kulturer og folkeslag, i dag ofte er kilden til misforståelser om den plikten kristne i Vesten har til å forkynne.
“Mennesker med muslimsk bakgrunn som kommer til en menighet for å bli kristne, blir ofte sendt til prester og andre som har ansvar for forholdet til islam, og som vil føre en islamsk-kristen dialog som ikke er tilpasset disse situasjonene fordi personen ikke lenger er muslim, men kristen”, fortsatte han.
Vi må overvinne frykten for å fornærme
Ifølge den maronittiske presten er det mest presserende for Kirkens hierarki i dag – spesielt i Europa, der innvandringen fra muslimske land stadig øker – å klargjøre sin holdning når det gjelder å ønske nye konvertitter velkommen.
“Vi må ikke være redde for å hevde at kirken er der for å døpe dem som ønsker å bli døpt, og som har gjennomgått den obligatoriske innføringen i katolsk tro og lære. Videre må vi ikke unnlate å ta opp spørsmål knyttet til samvittighetsfrihet med muslimske ledere, og spørre dem konkret hva som kan gjøres på utdannings- og familienivå for å forhindre presset og represaliene mot de som møter Kristus og ønsker å følge ham,”, legger fr. Saadé til.
Han forklarer videre at søken etter en konsensuspreget dialog er en typisk vestlig tilnærming, som ofte ikke blir forstått av den østlige arabiske kulturen, der spenning og autentisk dialog går hånd i hånd og danner det nødvendige grunnlaget for en konstruktiv utveksling.
“Hvis vi kristne skammer oss over identiteten vår, vil vi forsvinne i møte med en ekspansiv islam i Vesten”, sier han. Samtidig minner fr. Saadé oss på at Jesus selv alltid griper inn for å berøre hjerter, på tvers av menneskelige mangler og ufullkommenheter. Og det er nettopp dette både Nicolas og Marie-Anne har opplevd.
Mens Nicolas forberedte seg på å bli tatt opp i Den katolske kirke 31. mars, opplevde han den store gleden at faren, som hele livet har vært ateist, plutselig og uforklarlig ble helbredet for kreft etter å ha bedt om forbønn fra den hellige Thérèse av Lisieux. Faren ville være til stede ved dåpen hans og støtte ham på hans trosreise. I Indonesia har barna hans allerede funnet en katolsk kirke der han kan delta i messen ved neste besøk.
Marie-Annes barn, som har holdt fast ved sin muslimske identitet siden de kom til Frankrike, bestemte seg for å følge moren til dåpskapellet kledd i hvitt, og ta katekismeundervisning for å bli bedre kjent med det hun opplever på sin trosreise.
“Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for at jeg har skilt barna mine fra familien min. Det har vært veldig vanskelig for dem, men sønnen min, som nå er 14 år, påpekte nylig at jeg var mer isolert enn noensinne i Algerie etter farens død”, sier Marie-Anne rørt. “Med veldig kloke ord spurte han meg hva en familie var for meg, og minnet meg på at min nye åndelige familie, gjennom kjærligheten og omsorgen som omgir oss tre, for lengst har overskredet blodsbåndene. Jeg vet at Herrens nåde også virker i mine barns hjerter, og ingenting trøster meg mer når jeg nå forbereder meg på å gå inn i et nytt liv gjennom dåpen.”
