Gud kaller, mennesket svarer.
Bibelen er full av kallshistorier, de er mer eller mindre dramatiske og spektakulære; Gud kaller, og det er vi, mennesker, som skal svare på kallet.
- Marias gjennomgripende og avgjørende kall til å føde Frelseren[1]; «Fiat» , svarer hun Guds sendebud, engelen; «Måtte din vilje skje» Forbløffet er hun jo, men uten nøling aksepterer hun Guds plan. Hennes aksept åpner for frelseshistoriens største underverk; Inkarnasjonen – Gud ble menneske.
- Paulus dramatiske kall på veien til Damaskus, «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?[2]» Saulus ble Paulus og fikk ikke bare et nytt navn, han gikk i en helt ny eksistens, blindet ble han for at han senere skulle se; I aksepten ligger selve nøkkelen, det faller skjell fra hans øyne; han SER.
Forfølgeren blir forkynner og misjonær – han blir apostel. - Kallshistorien til Sebedeussønnene som vi hører i Matteusevangeliet[3] er en velkjent scene, lett å se for seg.
Brødrene svarer øyeblikkelig på Herrens kall, de følger Ham, men faren lar de sitte undrende igjen med de ubøtte garn.
Og så var det oss, hva med oss?
Hører vi Guds stemme, er vi stille nok til å fange opp den milde hvisken?
Gud har en plan for hver enkelt av oss, det er en helt eventyrlig tanke. Vi har ikke blitt født inn i denne verden uten at det er en plan bak.
Noen av oss er blitt kallet til et ekstraordinært liv, og vi har lov til å føle oss utvalgt; Klosterkallet, – snakker jeg om.
På mange måter undrer jeg meg på at vi i klostrene ikke har ventelister for å få inntre; det er et utfordrende og noen ganger krevende liv, noen ganger stanger vi hodet mot veggen, men det er et gledens liv.
Vi vet at dette var det Gud ville vi skulle gjøre, vi er der vi skal være.
Hører du Guds stemme, eller våger du ikke lytte?
De færreste av oss har hatt slike dramatiske kallshistorier som vi finner i Bibelen, men på et eller annet tidspunkt stoppet vi opp og hørte denne stille hvisken i øret. Kanskje var det bare en uro, en form for rastløshet og uvisshet?
Det er bare en ting å si; Kom og se!
«Tal, Herre, din tjener hører!»
Skrevet av sr Ragnhild Marie op
[1] Luk 1, 30
[2] Apgj 9, 4
[3] Matt 4,21
