Ukens nyheter | Lær oss å be og dr. Jerome Lejeune

Nyheter uke 8
23.02.2024 EWTN Norge

Denne ukens nyheter har synoden og synodalitet som hovedsak. Sist lørdag var det i Roma en pressekonferanse om andre del av synoden om synodalitet. Og i Tyskland har Vatikanet har satt foten ned for at bispekonferansens vårmøte skulle behandle spørsmålet om et synodalt råd. Men vi er også innom andre temaer. Vi skal til en lege på vei mot saligkåring, dr. Jerome Lejeune. I Hønefoss må menigheten klare seg med alternative løsninger etter at kirken deres fikk dødsstøtet. Kateketer inviteres til retrett i Oslo den 9. mars, Johannes-oratoriet er på YouTube, og høringsrunden for nytt missale er gjennomført. Rupnik-saken er aktuell igjen etter at to tidligere søstre i det fellesskapet han stiftet i Slovenia, har stått frem på en pressekonferanse i Roma og fortalt om overgrepene de har vært utsatt for. Og helt til slutt en bønnebok som hjelp i forberedelsene til jubelåret 2025.

Lejeune på vei til saligkåring

Den 21. januar 2021, erklærte pave Frans Jerome Lejeune (1926-1994) som «venerabel», første skritt på vei til salig- og helligkåring. Dr. Lejeune er kjent som vitenskapsmann og lege og som den som oppdaget kromosomet bak Downs syndrom.

Det var hans store sorg å se at forskningen hans ble misbrukt til å utrydde barn med Downs, ikke til å hjelpe foreldre til å beholde barna. Leger skal eliminere sykdom, ikke mennesker, sa han. Jesu ord om at «det du gjør mot en av mine miste, det har du gjort mot meg», ledet hans arbeide og hans liv. Han grunnla også en organisasjon som skulle hjelpe mødre å beholde barn med sykdommer. Og pave Johannes Paul II ga ham i oppdrag å starte Det pavelige akademi for livet.

Han møtte mye motstand på grunn av sitt ufravikelige forsvar for alt liv fra unnfangelsen av og var utsatt for blant andre studentaktivister med megafoner som ønsket død over ham og «alle hans små monstre», og som feiret dagen han døde med graffiti som uttrykte glede over hans bortgang. Men Lejeune bevarte freden og sinnsroen like inn i døden.

The Pillar Catholic har intervjuet en medarbeider av ham, et meget lesverdig intervju om en stor kristen lege og vitenskapmann.

Rupnik-ofre står frem

Rupnik-saken er fremme i nyhetene igjen etter at to tidligere ordenssøstre har stått frem med anklagene mot ham i en pressekonferanse i Roma på dagen fem år etter at pave Frans inviterte til et toppmøte med formål å bekjempe overgrep i kirken. Datoen var neppe tilfeldig, formålet med pressekonferansen var nettopp å rette søkelyset mot Kirkens håndtering av overgripere og også manglende ivaretagelse av overgrepsofre.

En av de to kvinnene står for første gang offentlig frem med anklagene sine og ber om transparens fra Vatikanet og andre etter 30 år med forstillelse. Sannhet, rettferdighet og transparens etterlyses av både de to kvinnene selv og advokaten deres, Anne Barrett Doyle fra Bishop Accountability, som ber om at en uavhengig kommisjon må etterforske hierarkiets håndtering av saken, og som også stiller et direkte spørsmål til pave Frans om hans rolle i å dekke over Rupnik-saken.

Vatikanet har på sin side gitt en oppdatering om hvordan Dikasteriet for troslæren arbeider med anklagene mot Rupnik.

Mer her om pressekonferansen og bakgrunnshistorien:

Rupnik victims, advocates decry failures of Vatican justice

Rupnik, rigidity, and the deepening sham in Rome

Vatikanets redegjørelse:

Doctrine of Faith reviews Rupnik case documentation as investigation continues

(Jeg har tidligere skrevet om den slovenske presten og kunstneren Rupnik i ukenyhetene 39 og 43 i fjor.)

I et historisk perspektiv

Den tyske kirkehistorikeren og teologen Ulrich Lehner ved Notre Dame University i USA sier i et intervju at overgrep dessverre ikke er et nytt problem i Kirken. Han har forsket i overgripere og håndteringen av disse blant jesuitter i det 17. og 18. århundre, og resultatene er nedslående. Nesten alle problemene vi ser i vår tid hva misbruk og overgrep angår, finner vi igjen der, sier han, folk ble rett og slett bare flyttet på. Intervjuet på engelsk kan leses her.

Synode og synodalitet

Sist helg ble det klart at neste runde i synoden om synodalitet skal gå av stabelen i Roma fra den 2. til den 27. oktober i år. Samtidig ble det gjort kjent at pave Frans har opprettet studiegrupper i kurien som skal ta opp og forberede spørsmål som ble reist i første runde, og det ble oppnevnt seks nye medlemmer til synodesekretariatet blant dem eksperter på kvinners ordinasjon fra USA og tyske eksperter på spiritualitet i Amazonas, er det ingen fra Asia eller Afrika. Det har ikke blitt offentliggjort hvilke tema disse studiegruppene skal befatte seg med.

Chirograph of the Holy Father on the collaboration between the Dicasteries of the Roman Curia and the General Secretariat of the Synod,

The General Secretariat of the Synod

Forventninger til synoden

Forventningene til synoden er sprikende. De belgiske biskopene har kommet med sine forhåpninger. Den belgiske bispekonferansen er en av de mest progressive i Europa, og de mener at Roma må la spørsmål som kvinner ordinasjon og sølibat være opp til de enkelte bispekonferanser regionalt eller til og med lokalt, å avgjøre. Spørsmålet er, sier en kommentator, om de belgiske biskoper finner støtte andre steder, eller om det bare blir sett på som en siste krampetrekning fra en teologisk avant-garde som ikke har maktet å inspirere til kirkelig vekst i sitt hjemland?

https://www.pillarcatholic.com/p/starting-seven-february-19-2024 (langt ned på siden)

Fra Afrika er tonene annerledes. De mener det er et skjevt forhold mellom nord og sør når det gjelder synoden, noe som også gjenspeiles i kuriens sammensetning. For første gang på 50 år er det ikke en eneste afrikansk prefekt i kurien i Roma. Også pavens «kjøkkenkabinett», de ni kardinalene som utgjør hans nærmeste rådgivere, har slagside her: 1 afrikaner, 1 asiat, en søramerikaner, 2 nord-amerikanere, 5 (vest)-europeere – tyngden fra land som sakker akterut hva kirkelig oppslutning angår.

Nylig møttes den nigerianske bispekonferansen. Og den torde være like viktig som den belgiske eller for den del den tyske. Nigeria har flere katolikker enn både Tyskland (20,9) og Belgia (6,7) til sammen. Om lag 30 mill av Nigerias 200 millioner innbyggere er katolikker. Nigeria er også det landet i verden som har høyest oppslutning om kirkelige handlinger. De har en messedeltakelse på 94%. Til sammenligning har USA 17 %, Tyskland 14 % og Brasil 8 %.  Og mens Belgia har tre offisielle representanter ved synoden, så har Nigeria – 3 – de også.

https://www.pillarcatholic.com/p/starting-seven-february-20-2024 (langt ned på siden).

Da den nigerianske bispekonferansen åpnet 18. februar, sa erkebiskop Lucius Iwejuru Ugorij følgende: «Dokumentene som kommer fra Den hellige stol vil normalt fremme enheten og fellesskapet biskoper imellom hva doktrine, moral og liturgi angår. Dessverre later det til at Fiducia supplicans heller skader Kirkens enhet og katolisitet.»

En annen av bidragsyterne, fr. Akinwale, sa det slik: «Ikke bare verdens agenda, men Kirkens agenda, har alltid vært diktert fra nord. Synoden om synodalitet viser det med all tydelighet.» Fr. Anthony Akinwale OP er dominikaner og professor ved Nigerias Augustine University Ilara. Fr. Akinwale holdt et utførlig foredrag om synoden, hvor han også sa at alle de kontroversielle punktene som kvinners ordinasjon, kommunion til fraskilte-gjengifte, velsignelse av likekjønnede par – alt dette er postmodernismens agenda.

Han sa at «synodalitet» risikerer å bli redusert til et slagord uten innhold med mindre det globale sør får lov å uttrykke seg, og det globale nord er villig til å høre.

Fr. Akinwales foredrag her,

Hvor fører det hen?

The Pillar Catholic som er kilden her, har også et bidrag hvor Ed Condon spør hvor mye ‘desentralisering’ av Kirkens lære som er mulig før den kirkelige enhet fragmenteres?

Både Belgia og Tyskland har drevet med velsignelser av homoseksuelle par i kirker over hele landet, belgiske biskoper har til og med laget en egen liturgi for velsignelsene – disse ble tilsidesatt av Fiducia supplicans, mens Afrika på sin side slapp å forholde seg til FS i det hele tatt.

Vi beveger oss i retning av en «konføderasjon» av den globale Kirken med tilsynelatende diametralt motsatt lære og praksis, bare holdt sammen av en godkjennelse fra Roma. Men det er ingen løsning på den aktuelle krisen, mener Condon, den eskalerer snarere.

Interessante og tankevekkende artikler som anbefales:

The ‘two speed Church’ agenda for the synod

Remember Rievaulx, these Churches, and the ‘Catholic vote’ con

Den synodale vei i Tyskland

Vatikanet satte bokstavelig talt agendaen for den tyske bispekonferansens vårmøte som ble avsluttet i går, 22. februar. Like før helgen kom det et brev fra Vatikanet, underskrevet av kardinalene Parolin, Fernandez og Prevost, hvor de ba de tyske biskopene avstå fra å stemme over et «synodalt råd». Et slikt organ finnes det ikke dekning for i kirkeretten, heter det i brevet, og et vedtak om det ville være ugyldig. Ideen om et synodalt råd som øverste beslutningsfattende organ for Den katolske kirke i Tyskland, var et vesentlig ledd i den synodale veien. ZdK – sentralkomiteen for tyske katolikker har allerede bifalt forslaget og ventet nå på biskopenes svar. Det synodale rådet skulle bestå av 70 medlemmer, hvorav 23 biskoper (4 av 27 biskoper har nektet å delta), og i beslutningene fra den synodale veien heter det at det synodale rådet skal ha beslutningsmyndighet med 2/3 flertall. Opprinnelig var det 2/3 flertall blant biskopene, men i siste forslag var det utradert.

Denne modellen bryter over tvert med Den katolske kirkes strukturer og med biskopenes embetsansvar. Det ble understreket fra Vatikanets side – for n’te gang, må det sies – at biskoper ikke har fullmakt til å gi fra seg myndighet. Og at arbeidet med den synodale veien og det synodale rådet derfor er en blindvei. Det fører ikke frem, rett og slett, uten å bryte radikalt med Den katolske kirkes tro og strukturer.

Reaksjonene er mange, her skal jeg bare nevne to. En fra Frankfurter Allgemeine Zeitung som spør om biskoper er juridisk enfoldige siden biskopene ikke har tatt kirkeretten på alvor gjennom hele denne prosessen, men gått inn for løsninger som de vet eller burde vite ikke holder vann verken kirkerettslig eller teologisk?

Bischöfe als juristische Deppen?

Det synodale råd i Tyskland er definitivt utelukket, sier kardinal Walter Kasper i en lengre artikkel i Communio. Men, sier han også, det betyr ikke at samarbeidet mellom legfolk og biskoper i Kirken ikke kan forbedres, og han viser til flere initiativer opp gjennom årene. «Den synodale prosessen i verdenskirken søker konkrete løsninger, tysk bedrevitenhet er bare kontraproduktivt. Synodalitet eksisterer bare i enhet med Roma, ikke mot Roma.»

Han fremholder at det er mange stemmer i Tyskland som nettopp venter og ønsker denne opposisjonen, og disse stemmene finnes også i enkelte andre land. Men alle noenlunde orienterte mennesker vet også hvor mange praktiserende troende som er dypt forstyrret over det som skjer, men som ikke ytrer seg offentlig. Skulle det ikke være vår oppgave å lytte også til dem? Videre påpeker han at de høyrøstede stemmene er ikke consensus fidelium [de troendes samstemmighet], teologisk forstått. Teologisk er det ikke tallmessig og rent demografisk bestemt; teologisk er consensus kvalitativt å forstå som den universelle kirkes consensus in fide apostolica [samstemmighet i den apostoliske tro], og det i enhet med det verdensvide episkopatet under ledelse av biskopen i Roma.

Auswege aus der Krise

Brevet fra Roma.

Tyske biskoper stanser arbeidet med å opprette et synodalt råd etter anmodning fra Vatikanet

Lær oss å be

Vi må ikke glemme å forberede oss til jubelåret 2025. Til hjelp i forberedelsene har Vatikanet gitt ut en bønnebok som kan lastes ned gratis. «Lær oss å be», heter den. Bønneboken er å finne på nettstedet til Dikasteriet for evangelisering, i første omgang kun på italiensk, men engelsk, spansk, portugisisk, fransk og polsk er i kjømda.

Nettsted: http://www.evangelizatio.va/content/pcpne/en.html

Dicastery for Evangelization offers resource for Year of Prayer

Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.