Vatikanet presiserer: Ekteskapet er mellom mann og kvinne, likekjønnede parforhold kan ikke velsignes
Av Peder Josef Foss
I et nytt dokument om velsignelser med navn ‘Fiducia supplicans’,[1] publisert på mandag (18.12.23), fastholder Dikasteriet for troslæren at Kirken at det bare er i sammenheng med ekteskap mellom mann og kvinne at «seksuelle relasjoner finner sin naturlige, ordentlige og fullt menneskelige betydning»[2] og kommer med anvisninger angående Kirkens velsignelser av «irregulære» forhold som ikke «tilsvarer Guds plan, skrevet i Skapelsen.»[3]
Hva er ‘Fiducia supplicans’?
‘Fiducia supplicans’ er navnet på en erklæring fra Dikasteriet for troslæren i Vatikanet med undertittelen, «Om den pastorale betydningen av velsignelser». Fiducia supplicans er latin og tas fra de første ordende i erklæringen: «De troendes bønnfallende tillit».[4] Dokumenter fra Vatikanet navngis som regel på denne måten. Dikasteriet for troslæren er et av organene som på pavens vegne behandler saker som gjelder katolsk tro og lære. Dokumenter derfra må godkjennes av paven før de publiseres.
Hva handler det om?
Erklæringen skal presisere hva Kirken forstår med en velsignelse, hva det vil si å velsigne en person eller personer, og hvilke pastorale hensyn prester og sjelesørgere må ta når de vurderer å velsigne personer i forhold som er i strid med Guds plan for menneskelig seksualitet.
Har Vatikanet sagt noe om temaet tidligere?
Ja, flere ganger. I 2021 kom Kongregasjonen for troslæren (før navneendringen fant sted) med et Responsum ad dubia, et svar på tvilsspørsmål om hvorvidt Kirken kan velsigne likekjønnede parforhold.[5] Kongregasjonen svarte enkelt ‘nei’ og utdypte: «[Gud] velsigner ikke og kan ikke velsigne synd: Han velsigner det syndige mennesket, så det kan innse at det er del av Hans kjærlighetsplan og la seg forandre av Ham.»[6]
Tidligere i år, i august, 2023, besvarte Pave Frans flere dubia fra to kardinaler.[7] Ett av dem omhandlet hvorvidt velsignelser av likekjønnede parforhold er lovlig og i tråd med Kirkens lære. I sitt svar presiserte paven at ekteskapet er en eksklusiv og uoppløselig forening av én mann og én kvinne, åpen for nytt liv, og at dette er den eneste legitime konteksten for seksuell omgang. «Kirken unngår derfor riter og sakramentalier som kan motsi denne overbevisningen og implisere at noe som ikke er ekteskap blir anerkjent som ekteskap».[8] Kirken må likevel ikke unnlate å ledsage alle mennesker og behandle dem med kjærlighet – det bør derfor undersøkes om det lar seg gjøre å finne former for velsignelse som ikke medfører forvirring eller skandale.
Tillater Vatikanet velsignelse av ikke-ekteskapelige parforhold i ‘Fiducia supplicans’?
Nei. Svaret som ble gitt i 2021 gjentas og det tilføyes: «Siden Kirken bestandig kun har ansett de seksuelle forhold som leves ut innad i ekteskapet som moralsk tillatelige, så har ikke Kirken myndighet til å gi sin liturgiske velsignelse når det på et eller annet vis ville gitt moralsk legitimitet til et forening som hevder å være et ekteskap eller til utenforekteskapelig seksuell omgang.»[9]
Likevel, påpekes det videre, så er velsignelser av natur et uttrykk for Guds grenseløse kjærlighet, og kan derfor ikke underlegges for mange moralske krav. Velsignelser gis ikke bare til skyldfrie mennesker, men til syndere, for at de skal kunne erfare Guds kjærlighet og motta kraft til å følge Hans lov; «av de som søker en velsignelse skal det ikke kreves moralsk fullkommenhet på forhånd.»[10]
Ikke forholdet, men personene i forholdet, kan velsignes:
«I slike tilfeller kan det gis en velsignelse…til de som, bevisst at de er elendige og har behov for [Guds] hjelp, ikke krever en legitimering av sin egen status, men som trygler om at alt som er sant, godt og menneskelig gyldig i livene deres og i deres forhold må berikes, helbredes og opphøyes av Den Hellige Ånds nærvær.»[11]
Slike velsignelser kan ikke gis noen rituell struktur, men skal foregå i spontane og uformelle sammenhenger som ikke forårsaker forvirring eller skandale. De kan heller ikke finne sted i sammenheng med inngåelse av sivile partnerskap.
I grunnen er nok det som oppfordres til svært likt den praksis som eksisterer mange steder i Kirken i dag allerede, hvor personer, bevisst at deres forhold ikke tilsvarer Guds plan, likevel kan be om velsignelse og støtte fra Gud til å leve helligere liv.
Har Kirken endret læren på dette området?
Nei, det presiseres tydelig i dokumentet at ekteskapet er og forblir mellom mann og kvinne og at all seksuell omgang som ikke er i tråd med dette er syndige og ikke kan velsignes av Kirken. Det presiseres kun at personer som lever i slike objektivt syndige forhold likevel kan motta en velsignelse for å ledsage dem på frelsens vei.
Kan Kirkens lære endre seg?
Nei. «Dette læreembede står ikke over Guds Ord, men er dets tjener, og lærer ikke annet enn det som er blitt overlevert. For Gud har villet at det med Den Hellige Ånds bistand skal lytte andektig til dette Ord, bevare det uten svikt, fremlegge det med trofasthet, og det er fra denne ene troens skatt at læreembedet henter alt hva det fremsetter som guddommelig åpenbart og gjenstand for tro.»[12]
Kirken kan oppnå en dypere innsikt i de mysteriene som er betrodd henne, men kan aldri komme frem til en tolkning av åpenbaringen i dag som er i strid med tolkningen i går – «Kristus er i går og i dag den samme.» (Heb 13,8).
I den åpenbaringen, som kommer til oss på to vis – Den hellige Skrift og Den hellige Tradisjon – forkynnes det klart at «fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» (Mark 10,6-9). I tråd med dette lærer Kirken at all seksuell omgang utenfor ekteskap mellom mann og kvinne er syndig, uordnet og skadelig både for dem selv, for Kirken og for samfunnet. Det gjelder ikke bare homofile par, men også heterofile par som lever i såkalte ‘samboerskap’, som inngås uten ekteskapets høytidelige løftet om gjensidig, livslang forpliktelse og åpenhet for liv (den eneste forpliktelsen som svarer til menneskets verdi som skapt i Guds bilde).
Kirkens lære forblir uforandret ettersom menneskenaturen er uforanderlig. Guds plan for den menneskelige seksualitet og menneskets eget beste er ikke i strid, det er gjennom å overholde Hans lov, ved nåden fortjent av Kristus og forvaltet av Kirken i sakramentene, at mennesket settes fri.
Sitater fra dokumenter hentet fra Vatikanet er oversatt fra engelsk.
[1] Erklæringen Fiducia supplicans: Om den pastorale betydningen av velsignelser. Dikasteriet for troslæren. 18. desember, 2023. https://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_ddf_doc_20231218_fiducia-supplicans_en.html.
[2] Ibid., nr. 4.
[3] Ibid., nr. 11.
[4] Ibid., nr. 1.
[5] Responsum ad dubium vedrørende velsignelsen av forhold mellom par av samme kjønn. Kongregasjonen for troslæren. 22. februar, 2021. https://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_con_cfaith_doc_20210222_responsum-dubium-unioni_en.html.
[6] Ibid.
[7] Svar på dubia fremmet av to kardinaler. Pave Frans. 11. juli, 2023. https://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_con_cfaith_risposta-dubia-2023_en.html.
[8] Ibid. Svar på spørsmål 2, pkt. c).
[9] Fiducia supplicans, nr. 11.
[10] Ibid., nr. 25.
[11] Ibid. nr. 31.
[12] Den katolske kirkes katekisme nr. 86; Dei Verbum nr. 10.
