Ydmykhetens litani
Å Jesus, mild og ydmyk av hjertet, Hør meg.
Fra begjæret etter å bli aktet, Frels meg, Jesus.
Fra begjæret etter å bli elsket, Frels meg, Jesus.
Fra begjæret etter å bli opphøyet, Frels meg, Jesus.
Fra begjæret etter å bli æret, Frels meg, Jesus.
Fra begjæret etter å bli rost, Frels meg, Jesus.
Fra begjæret etter å bli foretrukket foran andre, Frels meg, Jesus.
Fra begjæret etter å bli rådspurt, Frels meg, Jesus.
Fra begjæret etter å bli godtatt, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli ydmyket, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli foraktet, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli irettesatt, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli baktalt, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli glemt, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli latterliggjort, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli forurettet, Frels meg, Jesus.
Fra frykten for å bli mistrodd, Frels meg, Jesus.
At andre må bli elsket mer enn meg, Jesus, gi meg nåden til å begjære det.
At andre må bli aktet høyere enn meg, Jesus, gi meg nåden til å begjære det.
At, i verdens øyne, andre må tilta og jeg avta, Jesus, gi meg nåden til å begjære det.
At andre må bli valgt og jeg satt til side, Jesus, gi meg nåden til å begjære det.
At andre må bli rost og jeg ubemerket, Jesus, gi meg nåden til å begjære det.
At andre må bli foretrukket foran meg i alt, Jesus, gi meg nåden til å begjære det.
At andre må bli helligere enn meg, så sant jeg blir så hellig som jeg skal, Jesus, gi meg nåden til å begjære det.
«Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie» (Matt 5,5). Kirken har gitt oss denne evangelieteksten den 4. søndag i det alminnelige kirkeåret. Det er en lesning vi har hørt ofte. Vi vet at ydmykhet er en av de viktigste dydene, en dyd Jesus Kristus selv eksemplifiserte fullkomment for oss. Men hvor ofte gjør vi det som står i denne søndagens første lesning? Der står det: «Søk rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart på Herrens vredesdag!» (Sef 2,3). Dette kan høres ut som harde ord, men den hellige Paulus forklarer i den andre lesningen sammenhengen mellom ydmykhet og frelse.
Han skriver at «de som man i denne verden akter ringe og ser ned på, dem har Gud utvalgt … så at ingen dødelig skal ha noe å rose seg av overfor Gud» (1 Kor 1,28f). Han skriver videre: «Den som roser seg, skal rose seg av Herren!» (1 Kor 1,31). Ingen kan gjøre seg fortjent til frelsen. Jesus formaner følgelig: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket» (Matt 18,3f).
Ydmykhetens litani er en bønn som kan hjelpe oss å bli mottakelige for den nåden vi behøver for å bli mer ydmyke. Den opprinnelige forfatteren er passende nok trolig ukjent, men bønnen tilskrives ofte Rafael Kardinal Merry del Val (1865-1930), som bidro til å gjøre bønnen mer utbredt. Det er en sterk bønn, og det er en farlig bønn, for Jesus sier: «Be, så skal dere få» (Matt 7,7). Han sier også at «det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre» (Joh 14,13). Enhver som ber bønnen, må være forberedt på at den faktisk kan gå i oppfyllelse – er vi klar for det?
Selv om ordene i bønnen er sterke, må det bemerkes at de ikke er så ekstreme som det først kan se ut som. Man ber for eksempel ikke om at man ikke skal bli elsket, men om å bli frelst fra begjæret om å bli elsket. På samme måte ber man ikke om å bli baktalt, men om frelse fra frykten for å bli baktalt. Det er en bønn som handler om vår indre innstilling og vår tillit til Gud. Vi ber implisitt om å ønske og lengte etter Gud alene.
Det er lengselen etter Gud som gjør at de ydmyke er salige, og det er dette som gjør at de skal ta jorden i eie – ikke denne jorden, men den nye, «for det som en gang var, er borte» (Åp 21,4), både den nåværende jorden og den enkeltes forkvaklede forhold til den. Vi er ydmyke når vi søker kjærligheten til skaperen mer enn kjærligheten til skapelsen. Derfor kan vi be, sammen med St. Nikolas fra Flue: «Min Herre og min Gud, ta bort fra meg alt som fjerner meg fra deg. Min Herre og min Gud, gi meg alt som fører meg nærmere deg. Min Herre og min Gud, ta meg bort fra meg selv, så jeg helt kan gi meg til deg.»
