Cammino Kroatia: En pilegrimsvei fra middelalderen blir restaurert
Av Emma Silvestri
Siden middelalderen har et stort antall gamle veier og stierover hele Europa ført til Santiago de Compostela – en helligdom i Spania som er viet apostelen Jakob, og som hvert år er målet for hundretusener av pilegrimer. Uten at mange vet det, har Kroatia en av disse gamle rutene som fører til den berømte helligdommen.
Jakobsbroderskapet i Kroatia ble offisielt registrert i 2015 og begynte å promotere landets pilegrimsrute, som utgjør over 3000 kilometer. Den kalles “Camino Kroatia”.
“I begynnelsen visste vi ikke at vi skulle vandre i fotsporene til våre middelalderske forfedre”, sier Vedran Prazen, sekretær for broderskapet.
Prazen forteller at han og andre interesserte personer begynte å gjøre undersøkelser og fant ut at det fantes folk som gikk til Santiago de Compostela fra Kroatia allerede tidlig på 1300-tallet.
“Det finnes opptegnelser fra 1303. Og vi fant bevis på årlige møter i Jakobsbroderskapet fra 1300- og 1400-tallet”, sier Prazen til CNA.
Men til tross for at Kroatia hadde en så lang tradisjon, var landet ikke inkludert i det spanske «pilegrimspasset” – suvenirdokumentet som stemples ved hver overnatting på en pilegrimsvandring til Santiago.
“På Europakartet som viser Jakobsveiene på kryss og tvers, var vi et av de få landene i Europa som ikke hadde de moderne Camino-rutene”, sier Prazen.
Jakobsveien (bedre kjent som “Caminoen”) fikk en renessanse på slutten av 1970-tallet, da pilegrimsveiene nesten var glemt etter å ha vært stengt siden 2. verdenskrig på grunn av krigen med Spania.
Pave Johannes Paul II bidro til å popularisere Caminoen da han besøkte Santiago de Compostela i 1982. Noen år senere, i 1989, arrangerte han Verdensungdomsdagen i Santiago, der han selv gikk et par kilometer til basilikaen.
Kunnskap om Jakobsveien har spredt seg siden den gang. I løpet av de siste tiårene er det blitt skrevet bøker og laget filmer som har gjort denne populære pilegrimsvandringen enda mer synlig.
Jakobsbroderskapet i Kroatia begynte å reetablere de gamlerutene og startet prosjektet “Camino Kroatia”. Prazen forteller at det første skrittet var å kartlegge alle kirker og helligdommer som er viet til Santiago i Kroatia, og tegne inn veier fra ulike steder i landet som leder til Santiago. Til sammen utgjorde disse rutene 3000 km.
Etter dette begynte broderskapet – som i dag teller 42 frivillige- å restaurere de gamle middelalderveiene, sette opp skilt og organisere infrastruktur for pilegrimene. Et stort antall lokale turistforeninger bidro til å finansiere dette enorme prosjektet, som nå er halvveis fullført.
Initiativet er allerede en suksess. “I fjor hadde vi over 5000 mennesker som gikk Caminoen i Kroatia. De fleste var kroater, men vi hadde også folk fra Sør-Afrika, Portugal, Canada, USA, Australia og fra hele Europa”, sier Prazen.
“Vi ønsket ikke bare å lage en ny vei som noen få hundre mennesker ville gå, vi ønsket å fremme Camino-opplevelsen til et mye større publikum”, forteller Prazen, som ble prosjektleder for Camino Kroatia.
Opplevelsen av Camino Kroatia
“For en katolikk er Jakobsveien helt klart en pilegrimsvandring, men den tiltrekker seg mange andre – ateister, agnostikere, muslimer, buddhister, folk med eller uten tro. Opplevelsen den gir, er en dyp erfaring basert på noe som er iboende i alle mennesker og uttrykt i Augustins ord: ‘Vårt hjerte er urolig, Herre, inntil det hviler i deg’.” Han fortsetter:
“På Caminoen lever du etter evangeliets verdier, ikke fordi noen har fortalt deg det, ikke fordi du har lest det, men rett og slett fordi det er en helt naturlig atferd mens du vandrer her.”
Selv om det ikke finnes noe førsteklasses overnattingstilbud og det er kø på toalettene, hersker det harmoni blant pilegrimene. “Det er lett å knytte bånd til andre mennesker, til og med helt fremmede som man bare har møtt i fem minutter. Det er som om alle på Caminoen er den beste versjonen av seg selv”, sier Prazen.
Å leve i nuet
“Vi har en tendens til å være besatt av fortiden, særlig tidligere feil, og til å bekymre oss for fremtiden. På Caminoenbekymrer vi oss ikke for hva morgendagen bringer.” Han husker at han på sin første Camino, etter å ha gått fire kilometer i timen i to uker, ble kjørt i bil til en nærliggende landsby for å gå på messe. “Plutselig gikk det i 80 kilometer i timen … og jeg begynte å tenke at kroppene og sinnene våre er skapt for å leve i fire kilometer i timen, ikke 100 kilometer i timen slik vi lever med e-poster, telefoner, meldinger, oppgaver, jobber, ansvar – det er rett og slett for mye.”
«På Jakobsveien lever du veldig naturlig, du spiser det du spiser, du sover det du sover, du går, du har veldig enkle oppgaver, det er bare å stå opp og begynne å gå fra ett punkt til det neste. Og det er så mentalt forfriskende og rensende.”
Opplevelsen av Gud
For Prazen er caminoen helt klart en religiøs opplevelse. Han har sett mange mennesker som begynte å gå som ateister eller turister, og som endte opp som pilegrimer og troende.
«Caminoen er en måte å bringe mennesker til Gud på, en vei som ikke fungerer som en struktur eller en instruksjon, men som hjelper folk til å finne sin egen vei, til å komme til sine egne konklusjoner”, sier han.
Prazen forteller at en dansk mann ga ham dette vitnesbyrdet for noen år siden. “Han sa: ‘Jeg var ateist, og da jeg begynte å gå, hørte jeg at mange mennesker på Caminoen har åndelige opplevelser, men jeg bestemte meg for at det ikke var noe for meg. Denne holdningen varte i tre dager … etter tre dager begynte jeg å snakke med Gud.”
Prazen understreker den enorme åndelige sulten blant pilegrimene og er overbevist om at hver enkelt lengter etter evangeliets verdier. Han skulle ønske at flere menigheter tok initiativ til å tilby åndelig innhold og opplæring langs rutene. Det skal ikke så mye til, enkle gester kan være virkningsfulle, mener han.
Arrangementer på Camino Kroatia
I tillegg til å gi støtte til folk som ønsker å gå Camino Kroatia, ønsker Jakobsbroderskapet i Kroatia å oppmuntre initiativene til Den europeiske Jakobsføderasjonen når det gjelder å gjenopplive Jakobsrutene over hele kontinentet.
I oktober 2023 presenterte broderskapet hele Camino Kroatia-prosjektet for Europaparlamentet i Brussel. “Caminoen varden første europeiske kulturveien som ble proklamert i 1997. Det er en måte å fremme den felles europeiske arven og den europeiske identiteten på”, forklarer Prazen til Catholic News Agency.
Fra 2. til 5. mai i år vil «Adria Camino Festival», et stort internasjonalt arrangement, finne sted i Pula, en by i Kroatia. Foredragsholderne kommer fra mange europeiske organer – Europarådet, Europaparlamentet, Europakommisjonen, European Federation of St. James og mange camino-institusjoner. Festivaldeltakerne vil også få med seg verdenspremieren på en ny film om Caminoen kalt “The Way, My Way” av den australske filmskaperen Bill Bennett.
Det kroatiske Jakobsbroderskapet har fortsatt mange oppgaver. “Til tross for at Camino-veiene er merket over hele Europa, er det ikke mange som går disse veiene. I Østerrike er det for eksempel rundt tusen i året, i Slovakia rundt 1200, i Tyskland 17 000 – noe som er lite for et land på den størrelsen”, sier Prazen.
I Spania er den offisielle statistikken mer enn 400 000 pilegrimer i 2023. Men denne statistikken teller ifølge Prazenbare de som ankommer Santiago, mens mange går en del av Caminoen og fortsetter året etter. Realistisk sett er det nærmere en million årlig i Spania og kanskje 30 000 i alle andre europeiske land, hevder han.
Prazen tror at disse tallene kan vokse. “Potensialet er mye større”, sier han.
Denne artikkelen ble først publisert på engelsk av EWTN. Den er oversatt og bearbeidet av EWTN Norge
