Fredstegnet er ikke bare en hilsen eller en vennlig gest
Av Nicolás de Cárdenas
Søster Carolina Blázquez Casado, OSA, leder for Institutt for teologi for det vigslede liv ved San Dámaso Ecclesiastical University i Spania, forklarer at fredstegn i messen “ikke er en hilsen eller en vennlig gest”.
Søsteren forklarte betydningen av ritualet i en video lagt ut av universitetet, som ligger under erkebispedømmet Madrid.
Fredens tegn, som finner sted mellom Fadervår og brytningen av hostien, “er et steg på veien for å kunne motta Kristi legeme på en verdig måte”, forklarte augustinersøsteren.
Fredstegnet utveksles til minne om Jesu ord i Matteus 5,23-24: “Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror eller søster har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror eller søster. Så kan du komme og bære fram offergaven din!
Blázquez bemerket at “de første kristne som feiret eukaristien, hadde Herrens ord i tankene og hjertene sine. Og det er grunnen til at fredens tegn har vært til stede i feiringen av eukaristien siden de eldste tider.”
Følgelig er fredstegnet ikke en enkel høflighetsgest eller en gest av menneskekjærlighet, men uttrykker snarere “et oppriktig ønske om å forsone oss med hverandre, å overvinne alle splittelser mellom oss, å være fredens redskaper, å virkelig være lemmer på hverandre i Kristi legeme.”
Videoen som er lagt ut av San Dámaso Ecclesiastical University, er en del av en serie med tittelen “Eukaristien. Lær mer”, der flere lærere fra institusjonen forklarer ulike sider av sakramentet.
Misbruk av ritualet
I 2014, mens Cardenal Antonio Cañizares var prefekt for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen, ble et brev om emnet med tittelen “Den rituelle betydningen av fredens tegn i messen” godkjent og bekreftet av pave Frans.
Brevet tar opp problemer som har oppstått på grunn av noen “overdrevne uttrykk” for fredsritualet, noe som førte til at pave Benedikt XVI rådførte seg med biskopskonferansene om muligheten for at ritualet kunne endres eller fjernes fra det romerske missale.
Til slutt ble det besluttet å beholde ritualet, samtidig som det ble foreslått en rekke “praktiske bestemmelser for bedre å forklare innholdet i fredsutvekslingen og for å moderere overdrevne uttrykk som skaper uorden i den liturgiske forsamlingen før nattverden”.
I brevet understrekes det at “hvis de troende gjennom sine rituelle handlinger ikke forstår og ikke viser at de etterlever den autentiske betydningen av fredsritualet, svekkes det kristne fredsbegrepet og deres fruktbare deltakelse i nattverden.”
I brevet heter det blant annet at fredsritualet kan utelates “og noen ganger bør utelates” hvis omstendighetene tilsier det. Bispekonferansene bør vurdere, “på de stedene der man tidligere har valgt kjente og profane hilsningsgester”, å erstatte dem med “andre mer passende gester”.
Misbruk som bør unngås er blant annet “introduksjonen av en ‘fredssang’, som ikke finnes i det romerske missale; at de troende flytter seg fra sine plasser for å utveksle fredstegnet; at presten forlater alteret for å gi fredstegnet til noen av de troende” eller å benytte anledningen “til å uttrykke gratulasjoner, lykkeønskninger eller kondolanser blant de tilstedeværende.”
Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, EWTN Norges spanskspråklige nyhetspartner. Den er oversatt og bearbeidet av CNA/EWTN Norge.
Nicolás de Cárdenas har vært korrespondent for ACI Prensa i Spania siden juli 2022. I løpet av sin journalistiske karriere har han spesialisert seg på sosioreligiøse emner, og han har også jobbet for lokale og internasjonale sivile organisasjoner.
