Nyheter uke 50
15.12.2023 EWTN Norge
Norske lover – forbud mot konverteringsterapi og revisjon av abortloven, står på tapetet denne uken. Videre nyheter fra Vatikanet. To dubiaer er besvart, og pave Frans har i et intervju sagt at han vil begraves i Santa Maria Maggiore, ikke i Peterskirken. Lørdag felles det dom i en rettssak som har holdt på i to og et halvt år i Vatikanet – et stort persongalleri og penger på avveie. Om verdensdagene for barn og for fred, Ukraina, og Knøttene og julen.
Forbud mot konverteringsterapi
Denne uken ble loven om konverteringsterapi vedtatt. Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiets Jenny Klinge stemte imot. Jenny Klinge er en uttalt motstander av denne loven og problematiserer blandingen av legning og kjønnsidentitet. «Å gå inn for at nokon skal gjera inngrep på kroppen sin for å bli eit kjønn dei uansett aldri kan bli, burde vore omfatta av forbodet mot konverteringsterapi. I staden blir det no motsett: Ein kan bli straffa med fengsel om nokon kjenner seg krenka av forsøk på å få dei til å bli trygge i den kroppen og det kjønnet dei har.» Mens Olaug Bollestad sukker over at det heller ikke i Stortingssalen er mulig å komme med saklige innvendinger. Loven rammer også samtykkekompetente voksne som sliter med sin legning eller identitet, og som ber om sjelesorg, forbønn.
Og statsviteren Svein Erik Tuastad påpeker i Stavanger Aftenblad at «det avteiknar seg ein hardare og meir intolerant norsk religionspolitikk. Den politiske styringa vert mindre liberal.»
Men nå er loven her, og det gjenstår å se hvordan den blir anvendt.
Les mer:
Når homofile skal omvendast
Bollestad om lov mot konverteringsterapi: «Saklige innvendinger blir skutt ned»
Tre års fengsel for å be
Revidert abortlov
At abortloven av 1975 er moden for revisjon, er det liten tvil om. Mulighetene for kunnskap om fosteret er uendelig mye større i dag enn da loven ble vedtatt. I dag er det mulig å avdekke langt flere sykdommer og utviklingsavvik enn tidligere. En blodprøve tatt i 8-10 uke av svangerskapet gir opplysninger både om kjønn og arvelige egenskaper. Man skulle tro at med den nye kunnskapen, så ville man holde igjen, ikke liberalisere loven, men den gang ei. Utvalget som la frem utredningen, anbefaler å utvide grensen for selvbestemt abort til 18 uker. Det var to dissenser: en som ville ha selvbestemt abort frem til uke 22, og en som ville beholde grensen på 12 uker.
Når det gjelder fosterantallsreduksjoner så mener utvalget at hensynet til gjenværende foster eller fostre er sentralt.
– Et flertall (7 av 13 medlemmer) i utvalget anbefaler at alle søknader om fosterantallsreduksjon behandles i abortnemnd, sier utvalgets leder Kari Sønderland.
Hele utvalget foreslår obligatorisk veiledning og rett til oppfølgingssamtale for kvinner som har gjennomgått abort.
Utvalget foreslår at det utredes nærmere hvordan et tilbud kan organiseres utenfor sykehus til kvinner som skal ta abort hjemme før 10. svangerskapsuke.
– Det kan blant annet innebære at kvinner kan få utført abort hos fastlege eller på helsestasjon, sa utvalgets leder.
Utvalget ble nedsatt av regjeringen i juni 2022 for å gjennomgå dagens abortlovgivning, vurdere alternativer til nemndene, samt vurdere veiledning og oppfølging til kvinner som velger å ta abort.
Spesielt når det kommer til oppfølgingen som kvinnene får, samt råd og veiledning.
Lege og medisinsk etiker Morten Magelsen, som var utvalgsmedlemmet som ønsker å beholde 12 uker, sier at han som kristen etiker mener fosterets rettsvern bør styrkes, ikke svekkes.
Han er imidlertid positiv til at kvinner skal få bedre støtte etter abort.
– Det er ingen tvil om at noen kvinner opplever abort som et vanskelig valg, og at noen får en reaksjon etterpå. Jeg støtter at retten til oppfølgning for denne gruppen lovfestes. Utvalget foreslår også å styrke og lovfeste retten til veiledning i valget om abort. (Dagen 14/12)
Regjeringen har imidlertid to år på rad redusert støtten til den eneste landsdekkende rådgivningstjenesten som tilbyr veiledning før og etter abort, Amathea, og 6 av 10 kontorer blir stengt.
Samtidig som teknologiske fremskritt gjør at avvik oppdages tidligere i svangerskapet, gjør teknologien også at stadig flere barn kan reddes tidlig.
Magelsen sier i Dagen: Min forståelse av hva politikerne ønsker – særlig Arbeiderpartiet – er at dette skal skje raskt. Det var ikke mulig for oss å få utsettelse. Nå vil de sende dette på høring, lage en stortingsmelding og få vedtatt dette før valget i 2025.
Regjeringenspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imidlertid uenige om veien videre etter utvalget. Mens Sp har programfestet at de vil videreføre dagens grense for selvbestemt abort til uke 12, vil Ap utvide den.
En som lenge har vært engasjert i medisinsk etikk, pensjonert barnelege og professor Ole Didrik Saugstad med spesialitet på gjenoppliving av premature barn, har en kommentar i Korsets seier, «Europa forvitrer demografisk og åndelig: Ser vi slutten på den vestlige sivilisasjonen?». Der skriver han følgende:
«Den kraftige satsingen på reproduktive rettigheter i form av abort og prevensjon har ført til en dramatisk reduksjon i fertiliteten i vår del av verden. Uten en betydelig innvandring fødes det nå rett og slett for få barn til å opprettholde velferdssamfunnet.
De to franskmennene, forfatteren Michel Houellebecq og filosofen Michel Onfray, tegnet nylig i deres «Samtale ved vestens slutt», et dystopisk bilde av den vestlige kulturs fremtid:
Den har ingen.
Skal vi tro disse to skyldes dette abort, prevensjon, surrogati, aktiv dødshjelp, og få barnefødsler. Europa forvitrer demografisk og åndelig. Utviklingen truer etter hvert vårt liberale demokrati.
Abort er derfor langt mer enn en kvinnerettighet. Det dreier seg om å bevare et samfunn med et bærekraftig kulturgrunnlag, dermed dreier det seg om vår fremtid.»
Les mer hos Dagen
Europa forvitrer demografisk og åndelig: Ser vi slutten på den vestlige sivilisasjonen?
Ny dubia og pavens begravelse
Nei, vi tar ikke livet av pave Frans, men han har selv nylig sagt i et intervju med en meksikansk publikasjon at han ønsker å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore, ikke i Peterskirken. Maria Maggiore er en kirke paven oppsøker hver gang skal ut og reise, og når han kommer tilbake igjen – for å be om Guds Mors forbønn foran ikonet som bærer navnet Salus Populi Romani. Han vil i så fall bli den sjette paven som er begravet der: Pius V, Sixtus VI, Paul V, Clemens IX og Clemens XIII, alle paver fra sent i det 16. til det 18. århundre. I det samme intervjuet sa han også at han ønsker å forenkle begravelsesritualet for paver.
John Allen gjør seg noen refleksjoner om det selskapet pave Frans da vil komme i.
Dikasteriet for troslæren har på sin side tatt stilling til nok en ny dubia, denne gang fra de italienske biskoper vedrørende kremering og spredning av aske. Biskopene spør fordi de erfarer at det er stadig flere som ønsker kremasjon og som ber om at asken skal spres. Prefekten, kardinal Fernandez, sier at Kirken ikke godtar spredning av aske, og viser til forrige uttalelse fra (den gang) Troskongregasjonen fra 2016, hvor det heter at asken ikke skal spres, deles opp eller oppbevares hjemme. Asken skal behandles med samme respekt som avdøde som blir jordfestet. Den skal både transporteres og behandles med verdighet og skal fortrinnsvis settes i jorden på en katolsk kirkegård – der dette er mulig – med ritene som Kirken foreskriver. Prefekten åpner likevel for at litt av asken kan oppbevares på et sted som er av betydning for avdøde, men stedet må være godkjent av kirkelige myndigheter, og evalueres for hver gang. Hvilke situasjoner og steder dette skulle dreier seg om, fremgår ikke av svaret.
Les mer hos Catholic Herald:
Scattering ashes still contentious: Vatican maintains ban but approves preservation in ‘sacred places’
Pavens reiser
I det nevnte intervjuet sa paven at han neste år planlegger en reise til Belgia. Dette bekreftes av den belgiske bispekonferansen som sier at det dreier seg om et kort besøk på en til to dager, men at programmet ennå ikke er klart. Paven kunne i det samme intervjuet ikke bekrefte at han skal besøke sitt hjemland, Argentina, hvor han ennå ikke har vært.
Enda en dubia
Ikke før hadde støvet lagt seg etter kremasjonsdubiaen, så kom det enda svar på en dubia, denne gang om kommunion til enslige mødre. Spørsmålet kom fra biskop Baldera i Den dominikanske republikk. Rent umiddelbart tenkte jeg: vet ikke en biskop det? Alle som skrifter og gjør bot kan motta eukaristien. Enslige mødre kan gå til kommunion på samme betingelser som andre. Men biskopen uttrykker bekymringer fra legfolk, skriver han, og det er utvilsomt områder av verden hvor kvinner som er alene med barn rammes hardt av fordømmelse og også fattigdom. Svaret er: Det er ingenting til hinder for at enslige mødre kan motta sakramentene. Og videre: kvinner som – kanskje i en vanskelig situasjon – har valgt livet, skal nettopp oppmuntres til å motta den helbredende og trøstende kraften i sakramentene. Kardinal Fernandez siterer pave Frans: «Du kunne ha drept dem i ditt eget liv, men du respekterte livet. Du respekterte livet du bar, og for det vil Gud lønne deg.»
Les brevet her
Trial of the century
I et møte med finansfolk i Vatikanet, ba pave Frans nylig om å vise «barmhjertig diskresjon» i forhold til korrupsjonssaker. Uttalelsen vakte oppsikt ettersom det denne uken er ventet å falle dom i rettssaken som har pågått i to og halvt år i Vatikanet, der blant andre kardinal Becciu risikerer opptil syv år i fengsel om han blir dømt. Utgangspunktet er kjøpet av en eiendom i London til 400 millioner dollar. Rettssaken omfatter 10 personer totalt, som er anklaget for ulike former for økonomisk kriminalitet: underslag, bedrageri, misbruk av stilling. Aktor har innstilt på fengselsstraffer og bøter på samtlige, alle erklærer seg uskyldige, den mest prominente er utvilsomt kardinal Becciu. Det er første gang en kardinal stilles for retten i Vatikanet. Jeg skal ikke engang forsøke å redegjøre for saken. Vil bare henvise til noen artikler av folk som stort sett vet hva de snakker om og som jeg anser som etterrettelige.
Les mer:
Treat Vatican corruption with ‘merciful discretion,’ Pope Francis tells auditors
At Vatican trial’s end, Secretariat of State gives a green light to go ahead
Mincione blames Vatican for London deal losses
Verdensdag for barn
Det finnes verdensdager for unge, eldre, syke, handicappede, og enda flere. Nå blir det også for barn! De avholdes i Roma for første gang 24-25 mai neste år. Det er Vatikanets dikasterium for kultur og utdanning som er arrangør, og tema hvilken verden vi overlater dagens barn og unge.
Pope Francis announces Catholic Church’s first World Day of Children
Verdensdag for fred
Verdensdagen for fred er 1. januar, og den 14. desember ble budskapet for den forestående dagen offentliggjort. Tema er «kunstig intelligens og fred», hvor paven ber om at teknologien også må stå i fredens og det felles godes tjeneste.
World Day of Peace 2024: Publication of Pope Francis’ Message
Hele budskapet finnes her.
Ukraina
I Ukraina er katolske kirker og katolsk virksomhet forbudt i russiskokkuperte områder. Forbudet gjelder også Caritas og Knights of Columbus. De blir bl.a. anklaget for regimekritiske aktiviteter, for oppbevaring av våpen, og for å stå i ledtog med USA.
I Kiev rapporteres det at den katolske katedralen er skadet av russiske droner.
Les mer:
Russian drone damages Kyiv Catholic cathedral
Russia bans Ukrainian Greek Catholic Church, Catholic ministries in occupied region of Ukraine
Knøttene og julen
For å avslutte med noe hyggelig: I 1965 fikk skaperen av Knøttene, Charles Schulz, i oppdrag å lage en «julespesial» med Knøttene. Han sa ja på en betingelse: at han fikk inkludere Jesu fødsel. Mediehuset som ba om det, nølte, men Schulz som selv var kristen, sto på sitt. «Jul med Knøttene» ble resultatet, og spørsmålet alt dreier seg om er nettopp: hva dreier julen seg om? Svarene er mange, men Linus – han med kluten – leser opp juleevangeliet. Og i det han leser «Frykt ikke!», slipper han kluten – et tegn på trygghet og trøst for mange barn. Han plukker den riktignok opp igjen, men likevel!
God innspurt i forberedelsene til jul – de praktiske og de åndelige!
Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
