Hellig jord- hellig fred
Jeg står stille og helt målløs på landeveien, en klosterbygning kneiser stolt i synsranden foran meg i det karrige og uendelig mektige landskapet.
Klosteret dominerer synsinntrykket; der det ligger, hav, høydedrag og himmel synes å omslutte og innramme det utrolige byggverket .
Inntrykket er mektig og tar et i et øyeblikk pusten fra meg.
Hav og himmel, uendelighet og guddommelighet; jeg synger med Salmisten i Salme 104
Stor er du, Herre, min Gud!
Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
Du svøper lyset om deg som en kappe,
du spenner himmelen ut som en teltduk.
Han tømrer sine høye saler i vannet.
Han gjør skyer til sin vogn
og farer fram på vindens vinger.
Langs veien går en flokk sauer, ser de det jeg ser, tro?
Er det i deres verden rom for undring?
Brenningene fra storhavet slår langsomt og jevnt mot strandkanten; svusj, svusj – havets dype sukk høres besynderlig godt i den store stillheten.
Hav, brenninger, en rytme, en bønn.
Mens jeg rusler i strandkanten følger jeg rytmen, naturens rytme og lar hjerte og kropp be med naturen; ”Hill deg, Maria, full av nåde…”
Her, på dette stedet har mennesker kommet til Gud med sine sorger og gleder i snart 1000 år.
Det er Hellig jord.
I trappen opp til tårnet er trinnene helt nedslitt, her har munker gått opp og ned for å ringe inn til bønn, i de nedslitte trinnene ligger bønnens eget avtrykk.
Munkene er borte for lenge siden, men bønnen sitter fremdeles i veggene, den har trengt ned i selve jordsmonnet.
Mennesket trenger stillhet, mennesket trenger hellighet og vi trenger steder som kan gi oss dette i vår omskiftelige og larmende hverdag.
Av sr Ragnhild Marie op
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
