Glemmer jeg deg, Jerusalem
Av sr Ragnhild Marie Bjelland OP
Vi er på vandring nå i fastetiden, vi vandrer sammen med Jesus, sammen med disiplene hans.
Vi vandrer sammen mot Jerusalem, vi skal sammen med Herren gjennomleve lidelsen før vi igjen skal få se Herren stå opp påskedag.
Vi føler kanskje fra tid til annen at vi er i fremmed land, det er så mye underlig og vanskelig som skjer rundt oss, – hvordan skal vi da kunne synge Sions sanger?
«Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
Vi hengte lyrene opp i piletrærne.
De som tok oss til fange, ba oss om sang, de som bortførte oss, ba om glede:
«Syng en av Sions sanger for oss!»[1]
Sions sanger skal og må vi synge, vi må ta opp våre lyrer og synge slik at mennesker rundt oss ser og hører det. Vi må synge håpet, – håpet som ligger der, midt i lidelsen og smerten, håpet driver oss mot mysteriet, mot oppstandelsen.
I Brorsons vakre hymne, skrevet så tidlig som i 1765, «Korset vil jeg aldri svike» kan vi lese i et av versene:
På de mørke ørkenganger følger siden løftets land.
Har vi trengsel alle vegne, er det kun for litt å regne
mot de klare frydesanger i fullkommenhetens stand.
På de mørke ørkenganger. følger siden løftets land.
Her ligger håpet, her ligger det vi higer mot. Med blikket fast festet på Jesus, får også vi frimodighet på vandringen mot det vidunderlige løftenes land:
.. med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.[2]
Syng en av Sions sanger for oss!
[1] Sal 137, 1
[2] Hebr 12, 2
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
