Piken med svovelstikkene
Av sr Ragnhild Marie op
Sjelden har HC Andersens eventyr blitt mer aktuelt enn nå, den lille piken som fryser ihjel ute mens hun ser all overdådighet inne i rikmannshuset blir bildet på elendigheten vi ser både i Gaza og Ukraina.
Verden, med all sin grusomhet og umenneskelighet er kommet så nær.
Som alltid er det sivilbefolkningen som lider, de aller minste, de aller svakeste.
Hvor er Gud i alt dette, spør vi oss, og vi kristne, hva kan vi gjøre?
Julens budskap om fred, Jesusbarnet i krybben, englesangen – danner en underlig kontrast til de lidelsene vi ser.
Kan vi nå synge «Deilig er jorden»?
I Salmenes bok kan vi ofte lese Salmistens klagerop, – men som Job setter han sin lit til Gud:
Herre, jeg løfter min sjel til deg.[1]
Min Gud, til deg setter jeg min lit.
La meg ikke bli til skamme,
la ikke fienden fryde seg over meg!
For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme,
til skamme blir de troløse, med sine tomme hender.
Vi må ikke miste motet, vi må se dem som lider, men ikke miste HÅPET av syne.
Julens budskap kan være vår støttestav i denne tiden, Fredsfyrsten skal komme, for;
Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.[2]
Måtte vi samle oss i bønn i disse dager, om at Fredsfyrsten, vår Frelser skal vinne over ondskapen.
Måtte vi åpne våre hjerter for ham som skal komme.
O Rex gentium
Å, verdens konge,
alle folk venter deg med lengsel.
Du er den hjørnesten som samler alle til ett.
Forløs det falne menneske som du har skapt av jord!
Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk![3]
[1] Salme 25
[2] Jes 9, 2
[3] Fra O-antifonene
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
