Ukens nyheter | Jubelår og Caritas

Nyheter uke 19
10.05.2024 – 09:00 EWTN Norge

Jubelår, kristenrett, Caritas og en ny kirkelærer, er noe av det som er kommet med på nyhetslisten denne uken.

Jubelåret

Det er jubelår i 2025, og i går på Kristi himmelfartsdag ble den pavelige bullen om jubelåret offentligjort. Bullen som bærer tittelen «Spes non confundit», (Håpet skuffer ikke), erklærer at det hellige år skal åpnes i Vatikanet den 24. desember i år og avsluttes på Epifani, 6. januar, i 2026. Pave Frans ber også biskopene om å innvie det hellige år i deres bispedømmer den 29. desember i år med avslutning 28. desember 2025.

Åpningen av et hellig år, eller et jubelår, skjer ved at paven åpner den hellige dør i Peterskirken, så åpnes de hellige dørene i Laterankirken, Maria Maggiore og St. Paul utenfor murene i tur og orden. Men paven ønsker også at det skal åpnes hellige dører andre steder. Under jubelåret i år 2000 hadde alle domkirker en hellig dør. Nå ønsker pave Frans å åpne en hellig dør også i et fengsel for å gi innsatte et konkret tegn på å se på fremtiden med håp og fornyet tillit.

Håp er temaet, og i bullen heter det blant annet: «Måtte dette jubelåret for alle bli et genuint, personlig møte med Herren Jesus, som er frelsens «dør», og som Kirken til alle tider og overalt er satt til å forkynne», og «måtte jubelåret for alle være en anledning til å gjenopplive håpet!»

Det første hellige år ble feiret i år 1300 og ble proklamert av pave Bonifatius VIII. Det ble feiret hvert 50., så etter hvert, hvert 25 år, i tillegg enkelte ekstraordinære år, f.eks. 1933 og 1983 (Jesu død og oppstandelse) og 2015 (barmhjertighetens år). Disse årene trekker store skarer av pilegrimer til Roma. Det forventes 30 millioner pilegrimer neste år.

Byen Roma har lenge vært i gang med forberedelsene – blant annet skal det legges bedre til rette for fotgjengere. Og helst skulle også metro-linje C være på plass, men der har det vært store forsinkelser gjennom flere år. Politikerne strides, men også arkeologene har sitt å si. «Holy year or holy mess» er tittelen på en artikkel om forberedelsene i Associated Press.

Men både offentlige og kirkelige ledere har tiltro til at byen vil være klar til for jubelåret.

Misjon2030 vil gjennomføre en pilgrimstur til Roma fra 29. januar til 3. februar 2025. Pilgrimsprest blir biskop Erik Varden og flere fra EWTN Norge vil delta sammen med vårt kontor i Roma.

Påmelding kommer snart. Det er begrenset til 30 plasser. Prisen er estimert til ca 9 000–10 000 kr pluss flybillett. Dette vil inkludere utflukter, hotell, frokost og felles middag hver dag.

Pope proclaims Jubilee: ‘May hope fill our days!’
Jubelåret 2025 er blitt utlyst av pave Frans
Full Text of ‘Spes Non Confundit,’ papal bull for the 2025 Jubilee Year
Holy Year or holy mess, Vatican and Rome begin dash to 2025 Jubilee with papal bull, construction
En historikk over hellige år (men uten år 2000 og 2015).

Caritas og symbolbruk

Caritas-korset «bør være det eneste symbolet som Caritas Norge kjennes ved og identifiseres med», står det i en rapport som nylig ble oversendt styret i Caritas Norge. Rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen som ble nedsatt for å se på organisasjonens katolske identitet.

Arbeidet med hvordan ivareta Caritas’ katolske identitet, har lenge stått på agendaen, men ble aktualisert ved striden som oppsto tidligere i år da ansatte hengte opp Pride-flagg som så ble fjernet.

Vi har tidligere skrevet om denne hendelsen, (nyheten uke 6/24), og siterer derfra: «Alexander Golding forteller at spørsmålet ble tatt opp på et stabsmøte hvor det ble bestemt at Caritas ikke skulle markere Pride, men at ansatte var frie til å delta om de ønsket det. Begrunnelsen for ikke å delta er at Caritas ikke vil slutte seg til andres markeringer; «vi er en humanitær organisasjon og skal være der for alle», sier Golding.»

Lederen for arbeidsgruppen, Marta Bivand Erdal, sier: «Vår oppgave har vært å se på hvordan det skal se ut i praksis når man har en organisasjon med klar katolsk identitet som skal fungere i et livssynsåpent samfunn og hvor menneskene man ønsker å bistå har ulike bakgrunner.», og videre: «Med tanke på at Caritas Norge er en organisasjon som arbeider både i Norge og mange steder i verden, og er en del av Caritas Internationalis føderasjonen globalt, så er det naturlig å ønske å vektlegge sin egen globalt gjenkjennelige logo. Det at betydningen av logoen presiseres, handler her om at den er et klart utrykk for Caritas Norges katolske identitet – som jo var vår arbeidsgruppes hovedmandat å se på, sier Erdal.»

Arbeidsgruppen kommer med flere innspill som skal bevisstgjøre om og styrke den katolske identiteten, men det er til syvende og sist opp til generalsekretær og administrasjon og se på en eventuell gjennomføring av tiltakene.

Les hele saken hos Vårt Land.

Kristenretten

«Kristenretten snudde opp ned på hverdagen for folk flest fra vugge til grav.» Dette sier historikeren Torgeir Landro i et intervju med Dagen, 28/4.

Innføringen av kristenretten og tinget på Moster er viktige hendelser. Det var på Moster Olav Tryggvason steg i land i 995 og dro opp omrisset til en av de første kirkene i Norge, og hellig Olav og biskop Grimkjell skal ha holdt et ting på Moster i 1024 der «Olavs kristenrett» ble vedtatt.

På spørsmål om hva kristenretten er, kort fortalt, sier Landro: «Kristenretten er et sett med regler som styrer ytre atferd i tråd med kristen morallære, og en betegnelse vi gjerne reserverer for kristendomsbolkene i de gamle landskapslovene», (gulatingsloven, eidsivatingsloven, frostatingsloven og borgartingsloven).

«Ute i Europa hadde de sett en samfunnsmodell med den kristne kongen som kirkens overhode og som Guds utvalgte. Men disse kristningskongene hadde jo begrenset teologisk og kirkerettslig kompetanse», sier han videre; derfor hadde de prester og biskoper med seg i sitt følge. Ved hjelp av biskopenes kompetanse og kongens autoritet ble kristenretten diskutert og vedtatt på lagtingene.

På spørsmål om hvilke endringer kristenretten ført med seg, svarer han: «Endringene er faktisk så omfattende at det er krevende å sammenfatte det hele. Kristningen ble i samtiden omtalt som ‘sedskiftet’, som gjerne kan oversettes med ‘kulturskifte’. Og kulturbegrepet omfatter jo både virkelighetsoppfatning, verdier, normer og vaner.»

Det burde være langt større oppmerksomhet omkring dette jubileet, mener Landro: «Man gjør seg flere tanker ved dette jubileet, men jeg vil i denne omgang bare løfte frem én. Jeg tror ikke alle er klar over at i selve formålsparagrafen i Opplæringsloven, i aller første setning, blir det sagt at formålet med opplæringen er å gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring.» Deretter sies det at opplæringen skal bygge på verdier fra den kristne og humanistiske arv og tradisjon, eksemplifisert ved menneskeverd, nestekjærlighet og tilgivelse, for å nevne noen verdier. Mostertinget er startpunktet for alt dette. Det burde derfor vært langt større oppmerksomhet rundt dette jubileet.»

Tyrkia

I Tyrkia er en tidligere bysantinsk kirke omgjort til moské. Kirken fra 1100-tallet (bygget på samme sted som en kirke fra 600-tallet), som er berømt for sine fresker og mosaikker, har gjennomgått store restaureringer før den ble tatt i bruk som moské, og det er uvisst om de kristne kunstverkene igjen blir tilgjengelige for publikum. Kirken var kirke fra 536 til 1511, før den ble tatt i bruk som moské. I 1948 ble den museum, mens den altså igjen er blitt moské.

Det samme skjedde også med Hagia Sophia, der blir nå muslimer som kommer for å be og turister holdt adskilt.
PHOTOS: Former Byzantine Church converted to a mosque in Istanbul is reopened

30 år siden folkemordet

Det er 30 år siden folkemordet i Rwanda da mer enn en million mennesker ble drept av en befolkning på 6,7 millioner. 44% var katolikker. «Dette er folkemord», sa pave Johannes Paul II, 15. mai, 1994: «Jeg appellerer til deres samvittighet som planlegger og utfører denne volden. Dere dytter landet deres til avgrunnens rand. Alle må svare for disse kriminelle handlingene, for historien, og for Gud.» Artikkelen fra Fides gjengir vitnesbyrd fra denne tragiske tiden. Også katolikker var involvert i uhyrlighetene, men der var også heroiske mennesker som ga sitt eget liv for å redde andres. En martyrologi over drepte i Rwanda nederst i artikkelen.

The martyrology of Catholics in Rwanda in 1994

Konservativ/liberal katolikk?

En debatt om forholdet mellom liberale og konservative katolikker er sparket i gang i USA. Unge prester er vesentlig mer konservative enn 60-70-tallsgenerasjonen, og hvilken effekt har nå pave Frans på utviklingen?

En artikkel i Associated Press; ‘A step back in time’: America’s Catholic Church sees en immense shift toward the old ways, tar for seg endringen i retning av en mer konservativ og tradisjonell katolisisme og har sørget for mange interessante innspill og refleksjoner.

En av dem er Ross Douthat i New York Times, som, under tittelen ‘Can Conservative and Liberal Catholics Coexist?’, påpeker at frafallet i Vesten har akselerert de siste 10 årene, og at det gjør det lett for konservative former for katolisisme å hevde at de er de eneste som kan motstå presset fra en sekulær kultur. Douthat henviser også til en artikkel av Damian Thompson i Unherd, som er kritisk til pave Frans’ lederstil og prioriteringer, mens America Magazine sier at unge amerikanere vil ha mer ortodoksi, men at det ikke betyr at de forkaster Vatikan II. Mens JDFlynn og Ed Condon i The Pillar Catholic spør om det bare er 70-tallets smak ungdommen tar avstand fra, altså polyester og gitarmesser? Podkast: ‘Was it the Church or just the 70s?’

Her er lenkene for dem som vil lese mer:

Can Conservative and Liberal Catholics Coexist?
Young U.S. Catholics want more orthodoxy. That doesn’t mean they reject Vatican II.
Ep. 161: Was it the Church or just the 70s?
The scandals haunting Pope Francis Scheming cardinals are sharpening their knives

Edith Stein som kirkelærer?

Pave Frans har mottatt en formell henvendelse fra karmelittenes øverste leder, p. Miguel Márquez Calle, om å utnevne Edith Stein, Theresa Benedicta av Korset, til kirkelærer med tittelen «doctor veritatis». P. Calle ble mottatt i audiens hos paven og fremla der petisjonen. Meningen er å løfte frem og anerkjenne hennes teologiske arv.

Eidth Stein ble født i en jødisk familie i Wroclav i Polen i 1891. Hun anså seg for å være ateist og startet arbeidet med en doktorgrad i filosofi. Så kom hun over Teresa av Avilas selvbiografi, og da hun hadde lest den, sa hun til seg selv: «dette er sannheten», og hun bestemte seg for å la seg døpe. Dette var i 1921. 12 år senere inntrådte hun i Karmel, men i 1942 ble hun arrestert og ført til Auschwitz hvor hun døde. Hun ble kanonisert i 1998 og utnevnt til vernehelgen for Europa.

Hvis hun blir kirkelærer, vil hun i så fall bli den femte kvinnen som blir denne tittelen til del. De øvrige er Teresa av Avila, Katarina av Siena, Therese av Lisieux, Hildegard av Bingen.

Could Edith Stein be declared the next doctor of the Church?

Katolske nyheter kommer hver fredag kl 10.00 på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Pål Johannes Nes er ansvarlig redaktør for EWTN Norge og St Rita Radio. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.